«Vår ære/vår makt». Den Nationale Scene. Av: Nordahl Grieg,
Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid. Med: Katrine Dale, Ane Skumsvoll, Sigmund Njøs
Hovind, Pål Rønning, Jonas Nielsen, Bjørn Willberg Andersen, Per Egil
Jørgensen, Annabel Balean Guiata, Thomas S. Valeur. Regi: Tore Vagn Lid.
Flerstemt kontekstutvidelse.
TERNING: FEM
Fortettet framkalt
Fortellingen er effektivisert, forståelsene utvidet, i Tore
Vagn Lid og Cecilie Løveids «Vår ære/vår makt».
TEATER: Konteksten er utvidet. Tidsperioden er utvidet.
Biografisk informasjon om Nordahl Grieg og Gerd Egede Nissen er lagt inn, det
er også annen dokumentarisk info. Sammenhenger som i 1935 var allment kjente
blir forklart. Samtidig er fortellingen effektivisert: Originaltekst er
redigert, komprimert og gitt ny kronologi. Symboler er skiftet ut.
Den Nationale Scene gjør rett i å kalle «Vår ære/vår makt»
en urpremiere. Oppsetningen framstår som langt mer enn en oppdatering av
Nordahl Griegs skuespill. «Vår ære og vår makt» ligger naturligvis til grunn, men
dette er både en bevissthetsutvidelse og en formutvidelse.
Symbolrikt
Døden er en sorgstemt jazzsang. Avskjeden er en felles
selfie. Underbevissthet og bakgrunnsinformasjon holder til i et mørkerom, og
psykoanalyse finner sted gjennom framkalling av sort-hvitt-fotografier. Ediths
graviditet er blitt til innspilling og visning av vintageporno.
Olav Myrtvedts scenografi omfatter hele rommet. Publikum
sitter i tre klassedelte områder, og spillet er spredd over soner foran, bak, mellom
og rundt publikum. Blant de ulike stasjonene er det nevnte mørkerommet, en
musikksalong, trappeavsatser som blant annet brukes som ubåtkorridorer, og en
multi-fleksi-sone som rommer mange tider og mange steder. Tre store, innrammede
hvitskjermer henger som billedrammer over hovedsonen, og på dem projiseres
tekstutdrag, fotografier, film og kunstverk. Blant tekstutdragene er sceneanvisninger
fra Griegs tekst. Stedvis er fiksjonsnavn erstattet av reelle navn på
besetningsmedlemmer som omkom. Ekte navn på skip og redere forekommer også i
bildevisningene, mens redernavnene som er brukt i spillet er dem Grieg valgte
seg.
Klasse
Griegs hovedtema, klasseforskjellene mellom krigsprofitøren
og dem som risikerer - og mister - livet, er hovedelementet også nå. Maktstrukturer,
beslutningsmekanismer og menneskesyn beskrives i ord og handling. Ofte
sammenstilles ulike handlingsplan, noe som gir overblikk og tillater å øke
informasjonsmengden. Slik forsterkes originaltekstens preg av brechtiansk
lærestykke. Formålet om refleksjon over sammenhenger understrekes.
Premieren var på Den Nationale Scene 29. januar 2016.
No comments:
Post a Comment