September 2014: Norsk reisning

«Norsk reisning», Riksteatret. Av: Kjetil Indregard (tekst), Atle Halstensen (musikk) og Karianne Jæger (musikk). Med: Espen Beranek Holm, Elisabeth Moberg, Sondre Krogtoft Larsen, Ingeborg Mohn-Reinaas, Monica Hjelle, Charlotte Øverland Våset, Hina Zaidi, Elias Holmen Sørensen, Johannes Winther Farstad, Teodor Janson, Kay Hartvigsen (musiker). Regi: Kim Sørensen. Koreografi: Jan Ivar Lund. Musikalsk ansvar: Atle Halstensen.

Underholdning i overflod.

TERNING: FEM

Folkelig fornøyelse

Riksteatrets «Norsk reisning» leter etter den norske folkesjela, og finner den et sted mellom viking og veiking.

MUSIKAL: Vulgærhumoren møter «Hallo i uken»-stilen i «Norsk reisning». Satiren er av det lettfattelige slaget, og selvkommenteringen er like åpenbar. Noen vil nok mene at begge deler er i overkant tydeliggjort. Men ingen trenger å kjedes av forestillingen. En overskuelig struktur - tenk rebusløp - rammer inn uforutsigbare enkeltscener, som forundringspakker en kan se formen av, men som en ikke aner hva vil inneholde.

Historisk kavalkade

Handlingen dreier seg om en jakt på den norske folkesjela, i form av en kavalkade gjennom Norgeshistorien. Virkemidlene er generelt noe kavalkadiske, plukket herifra og derifra, med rause mengder henvisninger til brede kulturuttrykk før og nå. Langt fra alle referansene er norske, noen er svenske, og mange er amerikanske: «Star Wars», «Terminator»-filmene, «Skal vi danse», vømmølmusikk, folkedans og filmavisen, «Pompel og Pilt», «Idol»-lignende talentkonkurranser og Disneys «Snøhvit», for å nevne noen få fra et enda større utvalg.

Musikken kombinerer kjente melodilinjer og -motiver med andre, kontrasterende melodilinjer og -motiver. Ett musikkarrangement trekker «Du gamla du fria» i retning av «The Star-Spangled Banner». Ett annet framhever egenarten i vår egen nasjonalsang. Nasjonal billedkunst refereres, et ikonisk platecover gjenkjennes, koreografi (ved Jan Ivar Lund) hilser blant annet til Jerome Robbins, tverking møter halling, og Jørn Hoel møter nordnorsk fiskervise. Dialektbruken tilhører også kavalkaden, og i den, som det høver seg et riksteater, kommer hele Norge med.

Personer

Også persongalleriet er bredt sammensatt. Sissel Kyrkjebø (Elisabeth Moberg) er en figur, Jan Thomas (Sondre Krogtoft Larsen) er en figur, Roald Amundsen (Monica Hjelle) er en figur. Alle utsettes de for vennlig harselas, tildelt pussige sider de genuine personene neppe ville kjent seg igjen i, samtidig som det fremgår hvorfor de også kan sees som norske idealer. Skuespillerne, med unntak av tre, veksler mellom ulike roller og oppgaver som musikere, og både scenograf Gjermund Andresen og kostymedesigner Milja Salovaara ser ut til å ha hatt mye moro på jobben. Henrik Wergeland (Espen Beranek Holm) er en gjennomgangsfigur, som til dels smålig, selvdiggende og forholdsvis fordomsfullt nasjonalikon, men størst roller har «de to vanlige ungdommene» Ida (Hina Zaidi) og Kristian (Elias Holmen Sørensen), som må finne ut om det går an å være bortskjemt nordmann og fortsatt ha to i seg.

Konklusjonen skal ikke røpes her, men det er ikke utenkelig om et flertall av tilskuerne både vil lære litt norgeshistorie, og forlate teatersalene landet over bittelitt mer fornøyde med å være norske.

Premieren var på Riksteatret 4. september 2014.