Lekerom og laboratorium
Podkasten er det nye humorlaboratoriet.
SIGNALER: Utenlands har det vært et fenomen lenge, men nå er
podkasten som humorarena i ferd med å befeste seg også her til lands. Lisa
Tønne og Sigrid Bonde Tusvik har allerede rukket å skape 85 sendinger av sin «Tusvik
& Tønne». Nå har de tatt innspillingen til Latter-scenen. En tirsdag i
måneden denne høsten skal de teste podkasting med publikum til stede.
NÅR TEKNISKE KRAV og kostnadskrav er nær ikke-eksisterende kan
også inntjeningskrav settes til et minimum. Podkasten er rask å produsere og
rask å distribuere. Alt som trengs er en stemme og en opptaker. Geografiske
begrensninger blir irrelevante. Christoffer Schjelderup og Thomas Anthun
Nielsen skaper sin ukentlige «Tidig» i Bergen, men interesse, ikke bosted,
avgjør hvem som hører den. Slik bygges publikumsbaser, samtidig som komikere får
anledning til å spisse sin profil.
IKKE HAR podkasten sceneshowets ambisjoner heller. Uten dyre
billetters publikumsforventning står komikeren enda litt friere enn på
standupscenen. Uten redaktører over seg kan de herje mer enn i radiostudio. For
kontrakten med publikum er enkel: Dette er et forum for spontanitet. Perfeksjon
er ikke et mål. Den som lytter gjør det vel vitende om forutsetningene. Ingen
venter det samme refleksjonsnivået som i et mer forberedt show. Dagsaktuelle
hendelser kan kommenteres mer eller mindre mens de pågår.
FOR KOMIKERE som Tusvik & Tønne, som har sans for å
avdekke dobbeltmoral og dobbeltkommunikasjon (egen og andres), er tilfanget av aktuelt
materiale mer enn stort nok til å fylle en time i uka. Disse damene har aldri
lidd av feighet, men formatets rammer tillater dem å være enda litt frekkere. Øyeblikkets
innfall trenger ikke styre de konklusjoner de ender opp med, og også materiale
som er godt og grundig forberedt får preg av impulsivitet. Komikeren kan snakke
tilsynelatende direkte og ufiltrert, og lytteren får fryde seg over å være en
av de interne, en av dem som kjenner til. Hvor hun vil, når han vil.
SLIKT SKJERPER improvisasjonsevnene. Poenger, anekdoter og
formuleringer kan tas vare på og videreutvikles. Oppbyggingsmetoder og
sammenbindingsstrukturer trår klarere fram, og med det, en bevissthet om hvilke
virkemidler som fungerer når. Det gjør podkasten til øvingsrom og forskningslab
samtidig. Men en felle finnes. Om eksperimentarenaen blir for likt ferdig
produkt, om forsøkene mistas for endelig resultat, mister den også verdi som
laboratorium og lekekasse. Da må eksperimenteringen finne nye fora.
Kommentaren sto på trykk i Dagbladet 5. september 2014.
No comments:
Post a Comment