Mars 2009: Chicago

«Chicago» av Bob Fosse, Fred Ebb og John Kander, Trøndelag Teater. Med: Evelyn Jons, Silje Lundblad, Pål Christian Eggen, Helle Ottesen m.fl. Regi: Tomas Adrian Glans. Musikalsk ledelse: Åsmund Flaten
Stivt, men stilig.
TERNING: TRE

Kaldt i Chicago

Kynisme uten humor er lite mer enn kulde.

MUSIKAL: I dagene etter at «nye bevis» er blitt framlagt i Orderud-saken burde man ikke oppleve «Chicago» som irrelevant.
SIRKUS
Når mord blir mediesirkus, blir kampen for oppmerksomhet en kamp på liv og død. Drapskvinnene Roxie Hart (Lundblad) og Velma Kelly (Jons) kives om oppmerksomheten.
«Chicago» fungerer best i de oppsetninger der man får sympati med den ene eller begge av de to. Når kampen mellom dem engasjerer, og man vekselvis heier på den ene eller andre. Men her er rolletegninger stereotype og blottet for personlighet. Lundblads Roxie, den «uskyldige» av de to, preges av falske smil og kokette blikk, fulgt av remjing og skreving. Jons’ Velma skal være «den sexy», og hennes spill består i større grad av sure masker, remjing og skreving. I valget mellom et stivt smil og et stivt grin, er det fristende å svare «nei takk, ingen av delene». Eller «Heng dem begge to! Hvem bryr seg?».
Den største formildende omstendigheten er klangfulle sangprestasjoner. Det gjelder begge. I sangen viser de større innlevelse enn de får lov til å gjøre gjennom rolletolkningene sine.
USEXY
Jeg sier «får lov til», for når problemet med begge hovedrolletolkningene er det samme, er det fristende å legge forklaringen på instruktørens krav. Tomas Adrian Glans har ansvar både for regi og koreografi. Samme mann sto bak sistnevnte da Hålogaland Teater satte opp samme musikal i fjor. Årets oppsetning er mer helhetlig enn fjorårets. Den samme visuelle profil er holdt gjennom hele forestillingen. Samme spillestil brukes av alle rollefigurer, viktige og uviktige. Det gjør årets oppsetning mer stilren enn fjorårets. Men det gjør den også flatere og stivere. Stripteaseestetikken dyrkes i en slik grad at all subtilitet forsvinner, og med den blir også mye av «Chicago»s sjarm borte. Kynisme uten humor er lite mer enn kulde, slik frekkhet uten frodighet er lite mer enn vulgaritet. Resultatet blir dessverre direkte usexy.

Premiere var 21.03.09