Februar 2009: Les Miserables

«Les Misérables» av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg, Oslo Nye Teater. Med: Erik Wenberg Jacobsen og Ståle Ytterli m.fl. Regi: Svein Sturla Hungnes.
Trangbodd storslagenhet.
TERNING: FIRE

Monumentalt

Oslo Nye satser stort. Kanskje litt vel stort. Men det holder.

MUSIKAL: «Les Misérables» er den største musikalsatsningen Oslo Nye noen gang har gjort. Lydtrykket er til tider voldsomt, og det kan bli vel folksomt på den ikke påfallende store scenen. Men samtidig er scenene så visuelt gjennomtenkte og så bevisst koreograferte at regissør Hungnes & medinstruktør/koreograf Marianne Skovli Aamodt slipper unna med overbefolkningen. Scenerommet brukes i sin fulle bredde og fulle dybde, og Even Børsums scenografi hjelper med å holde rommet ryddig, selv om en kan ha innvendinger mot stilkræsjet mellom overlessede gullmalte billedrammer og nakne grå stålrigger.
LIVSHISTORIE
Som unggutt stjeler Jean Valjean et brød for å redde familien fra å sulte. Han blir tatt og må utføre straffarbeid. Etterpå ødelegger han identitetspapirene som viser at han er straffedømt, og resten av livet tilbringer han under falsk identitet, på flukt fra politibetjenten Javert. Handlingen går over flere tiår, i en tid der Frankrike gjennomgår store sosiale og politiske forandringer.
Erik Wenberg Jacobsen spilte Jean Valjean da Trøndelag Teater satte opp musikalen for tre år siden. Når han nå gjentar rollen, er han solid fra start til slutt.
RIVALER
Solid er også rivalen Javert (Ståle Ytterli), og forestillingens hovedfokus ligger på drakampen mellom disse to, med mindre fokus på Valjeans private liv og pleiedatteren Cosettes (Heidi Ruud Ellingsen) kjærlighetsdrama, og på de politiske omveltningene hennes Marius (Christian Ingebrigtsen) er en del av.
Det er ikke bare bakteppet som er historisk. Også «Les Misérables»’ store temaer kan på mange måter betegnes som umoderne: Samvittighet og skyld, soning og ære. Men kanskje er det nettopp det evige, alvorlige som gjør «Les Mis» så populær som den er. Det, og den komplekse musikken, som her kjennetegnes av innlevelsesrike sangprestasjoner fra ensemblet og et noe for høyt volum fra orkestret.

Premiere var 04.02.09