Februar 2017: Robin Hood. Rai Rai i Sherwoodskogen

«Robin Hood. Rai Rai i Sherwoodskogen». Trøndelag Teater. Av: Mads Bones og Olve Løseth. Med: Gunnar Eiriksson, Klaus Sonstad, Mari Hauge Einbu, Josefine Frida Pettersen, Hans Petter Nilsen, Olve Løseth, Anne Krigsvoll, Ingrid Bergstrøm, Amalie Eggen, Knut Erik Engemoen, Jan Frostad, Ole Christian Gullvåg, Karl-Vidar Lende, Per-Theodor Paulsen, Frode Rasmussen, Jon Lockert Rohde, Malin Skjolde, Mari Haugen Smistad, Jonas Fuglevik Urstad. Musikalsk leder: Åsmund Flaten. Regi: Mads Bones.

KOMMENTAR: Her er det liv.

TERNING: FEM

Trønderfest med lys og varme

Et publikumsfrieri det er lett å si ja til.

MUSIKAL: Det var en gang et vanskjøttet rike, med et lidende folk og en livsfjern, selvsentrert leder. Han hadde en nærmeste rådgiver som utnyttet makten. Noen få mennesker nøt overflod. Resten slet.

«Robin Hood. Rai Rai i Sherwoodskogen» er eventyr for voksne. Som alle eventyr besørger det både underholdning og moralbudskap. Førstnevnte er allestedsnærværende, sistnevnte er opplagt, og understrekes av overdådige overdrivelser. Som i alle eventyr kan en heller ikke ta absolutt alt en ser så altfor bokstavelig. Der ligger noen premisser for historiefortellingen en bare må velge å godta, i «Robin Hood». Den som gjør det, får en riktig fornøyelig aften.

Trøndersk og metaforisk

Musikken er trøndersk, sangspråket mest trøndersk, litt engelsk. I begge tilfeller brukes tekstene aktivt i historiefortellingen, og melodiene har Åsmund Flaten, som også leder orkesteret på seks, tilrettelagt for at de skal passe inn i de aktuelle stemningene. Dette gjør også det kjente og kjære uforutsigbart og overraskende, ofte med humoristisk virkning. Ulf Risnes, D.D.E og Åge Aleksandersen er artistene som er representert med flest låter, fulgt av Hans Rotmo, Ida Jenshus, Knutsen & Ludvigsen og Terje Tysland, med enkeltbidrag fra enda flere. Det skjer også at tekstlinjer fra låter som ikke spilles brukes som replikker.

I sin sosiale profil har Sherwoodskogen et visst slektskap med Svartlamon, med alternativ-kultur-markører i fleng. Christina Lovery ser ut til å ha hatt det moro med kostymene. I Sherwoodskogen: Mer hippie enn hipster, men aller mest punk. På slottet: Tegneserietydelig vulgær-glam. Flere av kostymene ser ut til å være inspirert av spesifikke rockere - trøndere, samt Johnny Rotten. Prins Johan (Olve Løseth) har handleposer fra Fartsace, Gussi og Victor’s Secret. Den scenografiske rammen, skapt av Olav Myrtvedt, er ikke utpreget trøndersk. Skogen er frodig og grønn og visuelt ikke-urban, byen er en middelalderborg omgitt av lave slumhytter, og borgen er innredet med gulldraperier visse andre selvopptatte ledere kunne ha tvitret anerkjennende om.

Hver får sitt

Trøndelag Teater har lagt omfattende ressurser i oppsetningen. Orkesteret teller seks, skuespillerensemblet 19, og de aller fleste har fått scener der de får være stjernen. Gunnar Eiriksson spiller en energisk følsom Robin Hood, en Robin Hood som langt fra er eneste helt i aksjon. Hans Lady Marion (Mari Hauge Einbu) er riktig handlekraftig, og Anne Krigsvolls ordblinde amme er, som bindeleddet mellom hoff og skog, en nøkkelfigur. Klaus Sonstads Lille-Jon er en buldrende tviler, og i enveisromansen mellom den søte og keitete Samantha (Josefine Frida Pettersen, som spiller Noora i «Skam», i sin teaterdebut) og den kyniske kokken Fond (Jon Lockert Rohde) ligger øyeblikk egnet for å vekke godhet i tilskueren. De billigste vitsene har Bones og Løseth lagt inn i replikkene til Broder Tiks (Karl-Vidar Lende), som naturligvis strever med sine tics, samt sheriffen (Hans Petter Nilsen). Der er dessuten mye god samspillkomedie i forholdet mellom Lady Galla (Ingrid Bergstrøm) og Prins Johan (Olve Løseth).

Premieren var på Trøndelag Teater 11. februar 2017.