«Herborg til Chat Noir. For å frelsa levande og døde». Chat
Noir, AD Artist Management og Thalia Teater. Av og med: Herborg Kråkevik, med
tekstbidrag fra Teodor Janson, Kjetil Kooyman og Kari-Anne Henriksen. Regi:
Teodor Janson.
KOMMENTAR: Umiskjennelig Herborg.
TERNING: FIRE
Felles arv, egen stil
Herborg Kråkevik skriver seg inn i Chat Noir-tradisjonen, på
Herborgs vis.
SHOW: Når Herborg Kråkevik inntar Chat Noir-scenen, er det
med respekt for dem som har gått der før henne. Samtidig tolker hun arven fra
dem både subjektivt og personlig.
Hun kaller det en «einkvinnesrevy», men gir romslig plass
til sitt utmerkede orkester: Tove Kragset, Gjermund Silset, Katrine Pedersen og
Bjarne Magnus Jensen. Samtidig legger hun ikke skjul på at det bor mer enn en
kvinne i den ene kvinnen som heter Herborg Kråkevik. Ett av innslagene i
«Herborg til Chat Noir» dreier seg om forskjellene mellom hennes danske og
norske framtoninger. Dansken er dannet dommerfrue, med lerkefuglfakter og glatt-over-takter.
Hardangeren er langt mer hardfør og grovkornet, kantete i kroppsspråket og direkte
i talen. Hennes scenepersonlighet i «Herborg til Chat Noir» favner begge disse.
Her er glimt av andre personligheter også, men de er ikke hennes. Flere av
numrene er imitasjonspuslespill der brikkene, ofte bare en setning eller to, er
fra kjente personligheter i norsk samfunnsliv - vår tids politikk og kulturliv,
samt Chat Noir-historiens storheter.
Hun går tilbake til Bokken Lasson og Victor Bernau, men den
av forgjengerne som nok har gitt mest inspirasjon til showet, er Dag Frøland.
Pelsen (i Kråkeviks tilfelle er den nok helst av typen fusk-) og flosshatten henges
opp på en skredderdukke på scenen, trygt innen tilskuerens synsfelt. Trappen på
tvers av scenen er en hilsen til revytradisjoner, den også, der finnes vel
knapt en sceneinstallasjon mer brukt i show, cabaret og revy enn den, men
Herborgs trapp (scenografi ved Torvid Fladmoe) er av mer hverdagslig sort,
samtidig som den har sine skjulte rom. Kanskje kan vi si at selve Chat Noir,
den svarte katten, også er et forbilde. I løpet av forestillingen viser Herborg
Kråkevik klør, hun klorer litt og spankulerer litt, hun purrer og hun maler, og
hun kommer ned på beina.
Tradisjonsbevisstheten er karakteristisk. For Herborg
Kråkevik har nok skillet mellom gammelt og nytt, i musikk og i humor, alltid
vært irrelevant. Hun liker det hun liker, og hun formidler det hun liker, om
det nå er Händel, Mozart, Irving Berlin eller Kari Bremnes. Det musikalske
utvalget i «Herborg til Chat Noir. For å frelsa levande og døde», med
arrangementer av Kragset, er rene «ynskjekonserten», og vitner om en mangfoldig
og variert smak.
Premieren var på Chat Noir 10. februar 2017.
No comments:
Post a Comment