November 2015: I blanke messingen

«I blanke messingen». Hålogaland Teater. Av: David Yazbek (musikk og sangtekster) og Terrence McNally (manus), oversatt av Ragnar Olsen. Med: Finn Arve Sørbøe, Jardar Johansen, Anethe Alfsvåg, Marius Lien, Kim Fairchild, Trude Øines, Svein Harry Hauge, Kristine Henriksen, Espen Mauno, Marvin Amoroso, Lars Henrik Aarnes, Jonas Delerud, Johannes Winther Farstad, Inge Kolsvik, Ellen Andreassen, Liv-Ellen Haugland Kahrs, Siri Therese Lier. Regi: Ivar Tindberg. Musikalsk ansvarlig: Ole-Morten Indigo Lekang.

Legger lista for lavt.

TERNING: TRE

Upolert messing

Hålogaland Teaters «I blanke messingen» blir i blasseste laget.

MUSIKAL: En gruppe arbeidsledige industriarbeidere bestemmer seg for å strippe for å tjene penger. Men «I blanke messingen» handler langt mer om å blottlegge sårbarhet enn å blottlegge kroppsdeler.

Anstrengt

Den sårbarhet Jerry (Finn Arve Sørbøe), Dave (Jardar Johansen), Harold (Svein Harry Schöttker Hauge), Malcolm (Lars Henrik Aarnes), Horse (Marvin Amoroso) og Ethan (Espen Mauno) bærer med seg, er langt fra bare knyttet til kroppspress og kroppsbilder. Det handler også om sorgen over å være arbeidsledig, økonomiske bekymringer, og følelsen av ikke å få brukt seg selv slik en vil og dermed ikke være den mann en vil være. Når denne sårheten underspilles, svekkes også humoren. Den blir ikke like befriende, snarere billig. I Hålogaland Teaters tolkning underspilles denne sårheten.

Spillestilen som er valgt ligger lokalrevyen nær, med anstrengt understrekede komi-gester og geberder. Spillet er altfor ofte utvendig og stivt, og det er ikke bare som dansende strippere de sentrale skikkelsene gir inntrykk av å gå igjennom en sjekkliste med bevegelser.

Ujevnt

Mangelen på glamour, det upolerte og amatørmessige, verdien av å gjøre det en kan ut av lite gunstige forutsetninger, er sentral i handlingen. Forestillingen ville likevel tjent på et mer profesjonelt nivå i sang og skuespill. Orkestret - som spiller live, dels skjult av Gjermund Andresens industriell-container-inspirerte scenografi - er utmerket. Ferdighetene for øvrig er særdeles ujevnt fordelt.

Trolig kunne «I blanke messingen» også hatt godt av å bli flyttet fra Sheffield til Senja eller Salangen. Teksten er oversatt til levende nordnorsk. Settingen er det ikke. Navnene som brukes er engelske. Kostymer, frisyrer og sminke vitner om at tidspunktet er en gang på 1980-tallet. Men hjørnesteinsbedrifter legges også ned her til lands og nå til dags. Ekteskapsproblemer, større gjeld enn inntekt kan betjene, og krangler om barnebidrag og omsorgsansvar er ikke 80-tallsfenomener. Kanskje kunne større nærhet i det ytre gjort det lettere for ensemblet å vise sine rollefigurer med større nærhet i det indre.

Premieren var på Hålogaland Teater 5. november. Anmeldelsen er skrevet ut fra forestillingen 7. november.