November 2015: Congress of Dreams

«Congress of Dreams». Krakk Noir i samarbeid med Black Box Teater. Av Øyvind Berg (tekst) og Rolf-Erik Nystrøm (musikk). Med: Anne E. Kokkinn, Trond Høvik, Juliana Venter, Petros Michalas, Rolf-Erik Nystrøm, Håkon Thelin og Per Oddvar Johansen. Regi: Susanne Øglænd. Musikalsk ansvarlig: Rolf-Erik Nystrøm.

En felleseuropeisk statusoppdatering med ujevn relevans.

TERNING: FIRE

Utsnitt av uvirkelighet

Krakk Noirs drømmekongress bærer med seg drømmens og kongressens utflytenhet, og drømmens og kongressens øyeblikk av klarhet.

TEATER: Velkommen til den europeiske drømmekongressen: En ansamling møtende fragmenter av realistiske og urealistiske visjoner, sovende og våkne fantasier. Krakk Noirs «Congress of Dreams» er dels idéteater, dels opplevelsesrom. På undertegnede gjør sistnevnte større inntrykk enn førstnevnte, men det er ikke nødvendigvis tilfelle for alle tilskuere.

Dobbelestetikk

Det estetiske rammeverket (scenografi: Carle Lange) er todelt. Foran et sceneteppe som åpnes og lukkes holder kongressdeltakerne sine innlegg, for det meste stående rett opp og ned, med ansikter vendt mot salen. (Markant unntak finnes.) Hver gang teppet åpnes, vises taket på bygningen der kongressen finner sted. Dette er et sted kongressdeltakerne går for å møtes og for å være alene, men også et sted for underbevisst utfoldelse. I deler av forestillingen flyter de to estetikkene og de to arenaene sammen, og på et tidspunkt synliggjøres flere ellers mørklagte stiger i bakgrunnen, et element med symbolsk forbindelse til drømmen om sosial klatring. Mange av de visjoner vi hører om i forestillingen springer ut av (tidvis knuste) drømmer om velstand. «Congress of Dreams» knytter spørsmål om storfinans og privatøkonomi sammen med visjonen om et felles Europa. Særdeles bevisst bruk av lys, mørke og skygge (lysdesign: Tilo Hahn) underbygger et preg av uvirkelig fantasi. I en visuelt slående sekvens brukes et speil til å lyssette aktørene etter tur.

Kongressvariasjon

Musikalske fabuleringer i et vidt stilistisk spenn, fra det meditative til det urovekkende, skaper stemninger og understøtter mangfoldet av energier, personer og perspektiver. Teksten framføres på engelsk, med aksenter og varierende ordstillinger, tro mot den felleseuropeiske kongress-settingen. Trond Høvik opptrer som norsk filosof, en slags hovedvert for konferansen. Hans utsagn, med retoriske spørsmål som «eier noen drømmen?» og refleksjoner over aktuelle spørsmål så som flyktningkrisen, legger føringer for forståelsen av resten av innleggene. Men ikke alle kongressdeltakerne retter seg etter dette. De har tolket sitt mandat svært ulikt, og i tematikk og form har innleggene bredde. Noe er vagt, noe er kategorisk, noe er realistisk og noe surrealistisk, noe begrunnes og noe framstår som svakt begrunnet, men tilskueren forstår at alle talefragmentene utgjør deler av større historier, ikke bare deler av større konferanseinnlegg.

Til sammen dannes en slags felleseuropeisk statusoppdatering av ujevn interesse og relevans, med utsnitt både fra virkeligheter og uvirkeligheter.

Premieren var på Black Box Teater 25. november 2015.