September 2015: Samfunnets støtter

«Samfunnets støtter». Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Av Henrik Ibsen. Med: Henrik Mestad, Iren Reppen, Ane Ryg, Per Christian Ellefsen, John S. Kristensen, Ida C. Klem, Julie Støp Husby, Nils Golberg Mulvik, Victor Berg, Daniel Karlsson, Martin Lotherington. Regi: Peter Langdal.

Relevant og morsomt om dobbeltmoralens makt.

TERNING: FEM

Humor i hykleriets hus

Ibsens satire over dobbeltmoralen er blitt snerten, tidløs komedie på Riksteatret.

TEATER: «Samfunnets støtter» kler av samfunnstoppenes dobbeltmoral, ideen om egen viktighet, moralske overlegenhet og uangripelighet.

«Samfunnets støtter» gir også et velrettet eksempel på hvor hult en offentlig unnskyldning kan klinge, hvor tom den kan være - og hvor stor virkning den kan ha.

Hektisk gjenkjennelighet

Peter Langdal og Tine Thomassens teksttilpasninger består i hovedsak av språklige forenklinger, for tekstflytens skyld. Dramaturgien er Ibsens, i raskere tempo. Det ligger mye vaudeville og et snev av comedia dell' arte i framføringsstilens fysisk stiliserte sprell. Det er som om moralpanikken har gjort skikkelsene overspente, oppkavede, hektisk nervøse, og det utnyttes til gjennomført komisk effekt. Ida Cecilie Klems framstilling av Marta Bernick, konsulens søster og familiehjemmets mest nødvendige og mest undervurderte støttespiller, er et høydepunkt i så måte: Stor komikk i en i utgangspunktet liten rolle.

Samtidig er dette moro med alvor til grunn. Der er en tidløs gjenkjennelighet i tematikken, i bedrevitenheten, skinnhelligheten, sladderet, kikkerinstinktet, falskheten og hykleriet som her blir til humor. Måten konformitet brukes som middel til å unngå konflikter har overføringsverdi.

Bygg med brister

I rollen som Karsten Bernick viser Henrik Mestad en Petter Stordalen-aktig energi og tilsvarende pågangsmot, understøttet av stemmebruk og gester lånt fra samme mann. Bernick er en person en er ment å ta avstand fra, men Mestad lar en også sympatisere med og kanskje til og med synes synd på ham, ved å blottlegge hans tvil og hans vitalitet sammen med hans svakheter. Slik demonstreres hans manipulasjonsevner i praksis: Tilskueren ser gjennom ham, men skjønner samtidig hvorfor omgivelsene lar seg sjarmere.

Nicolaj Spangaas scenografi er knyttet opp mot tekstens egne metaforer: Et fundament med sprekker i. Et skjevt og skrått bæreverk med brister. En overbygning som ikke egentlig er en overbygning, i første akt fordi den er hul, i andre akt fordi den ikke er festet til rammen rundt seg. Ingen fasade. En skjult dør med lav takhøyde. Kostymene (design: Karin Betz) kombinerer moderne enkelhet og stadig mer utstafferte 1800-tallsplagg, i varierende grad av av- og påkledning, ut fra hvor åpenhjertig den som bærer dem måtte være i øyeblikket. Stemningsskapende lydeffekter (lyddesign: Nils Wingerei) underbygger handlingens gang.

Kim Haugen overtar rollen som Karsten Bernick fra 25.10.

Premieren var på Riksteatret 11. september 2015.