September 2015: Mary Poppins

«Mary Poppins». Folketeateret. Av Julian Fellowes etter P. L. Travers, med musikk og sangtekster av Robert B. Sherman og Richard M. Sherman, George Stiles og Anthony Drewe, oversatt av Inger Andersson Hancock, Atle Halstensen og Lars Jacobsen. Med: Heidi Ruud Ellingsen, Mads Ousdal, Jan Martin Johnsen, Siren Jørgensen, Mari Maurstad, Lars Jacobsen, Knut Lystad m.fl. Regi: Linn Olsen. Musikalsk ansvarlig: Atle Halstensen.

Godt og varmt om barndommens betydning.

TERNING: FEM

Barndomsmagi

«Mary Poppins» gjør barndom - og voksenliv - til tider der alt er mulig.

MUSIKAL: Det finnes magi i hverdagen. Det finnes magi i fantasi. Det finnes til og med magi i disiplin. «Mary Poppins» gjør familielivet hos familien Banks til et eventyr, men det er et eventyr med lærdommer både for voksne og barn. Den aller viktigste lærdommen: Ikke undervurder noen, heller ikke deg selv.

Stor skala

Historien burde være kjent, fra bøker og film. Men musikalen er ny i Norge. Den har dimensjoner - et orkester på elleve, femten dansere - og den er gjennomført profesjonelt satt opp. Miljøet tilhører London, i filmatisk fleksibel scenografi (Petr Hlousek og Maria Ducasse), fotografert med dybdevirkninger, og med et fleretasjes dukkehus i menneskelig størrelse som familiehjemmet i Kirsebærveien.

Heidi Ruud Ellingsens Mary Poppins har noe av superkvinnen over seg, men hennes svakheter - forfengelighet, og en litt for sterk motvilje til å la Bert (Mads Ousdal) få ta den plassen han egentlig har i hennes liv - gjør henne også menneskelig. Enda mer menneskelig blir etter hvert også familien Banks, etter en innledning der de framstår mest som typer - den strenge far (Jan Martin Johnsen), den ettergivende mor (Siren Jørgensen), de ustyrlige barn (premierekvelden spilt av Oscar Stålhand Arnø og Johanna Kjus Skippervold). Skuespillerne viser oss hvordan barndommen former den voksne. Alle voksenfigurene har i seg de barn de en gang var.

Fart i fotan

Forestillingens aller største høydepunktet er koreografisk, en real steppesekvens på Londons tak med «fart i fotan» (ett av den nordnorsktalende og -syngende Poppins-ens favorittuttrykk). Thea Bay kombinerer ulike stiler og ulike tidsepoker i sin koreografi, med særlig schwung over massescenene. En parkscene i første akt, og dansen som hører til «Superoptikjempefantafenomenalistisk» er også eksempler på det. Sanglig står høydepunkter i kø. Ruud Ellingsen er selv mester for et flertall av dem, men også Siren Jørgensen som fru Banks får sine skinnende øyeblikk.

Premieren var på Folketeateret 17. september 2015.