Oktober 2015: Den stundesløse

«Den stundesløse». Teater Manu. Av Ludvig Holberg. Med: Lars Otterstedt, Ronny Patrick Jacobsen, Ipek D. Mehlum, Mira Zuckermann, Truls S. Yggeseth, Agata Wisny, Paal Richard Peterson, Kjersti Fjeldstad og Marit Synnøve Berg. Regi: Bentein Baardson.

Fartsfylt og festlig.

TERNING: FEM

Hektiske herligheter

Tempoet er høyt, og underholdningsverdien likeså, når Teater Manu viser «Den stundesløse».

TEATER: Egenerklært travelhet er ikke et nytt statussymbol - det er Holbergs komedie fra 1723 et klart og tydelig tegn på. Så oppkavet er Vielgeschrei (Ronny Patrick Jacobsen) at han ikke får gjort noe som helst. Ikke får han med seg slikt han lett kunne ha registrert om han var hakket mer oppmerksom på omgivelsene, heller.

Heldigvis har han et geskjeftig kvinnemenneske, tjenestejenta Pernille (Ipek D. Mehlum, et uttrykksfullt kraftsentrum), i hus, slik at avgjørelser kan tas og bli satt ut i praksis.

Leken selvironi

Når Bentein Baardson setter karakterkomedieklassikeren i scene for tegnspråkteatret Teater Manu, er det med en lekent tilrufset stilbevissthet som anerkjenner tradisjonsvirkemidlene, samtidig som den gir dem et moderne, selvbevisst og selvironisk preg.

Ansiktenes hvitsminke er flekkete, parykkene bustete og kostymene av Anette Werenskiold - holdt i et tykt og voluminøst, stivt stoff som gir omfang til silhuettene - humoristisk stiliserte. Gjermund Andresens scenografi, et kontor innrammet av vegger som vitner om at eieren ikke tar seg tid til vedlikehold, er renlinjet og tar ikke konsentrasjon vekk fra den handling som finner sted i den.

Kjapp humor

Hastigheten er hurtig, som det høver seg i en stresskomedie. Ansiktsmimikken er ekspressiv, kroppsspråket presist, kommuniserende rikt på fysisk komikk. Teater Manu bruker både tegnspråkskuespillere og stemmeskuespillere i alle forestillinger. Prinsippet er at hørende og døve alle skal kunne følge innholdet. I «Den stundesløse» er taleskuespillerne Kjersti Fjeldstad og Marit Synnøve Berg plassert i roller som skrivere, en referentrolle som passer naturlig inn i miljøet. Dette er et valg som fungerer særs godt i de mer gjenfortellende delene av teksten. Men kanskje kunne den direkte dialogen mellom aktørene vært gjengitt vel så godt om den hadde blitt projisert som skrevet tekst på vegg i stedet for opplest sitert av stemmeskuespillerne. Som skrift kunne disse replikkene ha fått den samme kvikkheten som den visuelle kommunikasjonen. Som tale mangler den individuelt særpreg.

Oppmerksomhet

Den visuelle kommunikasjonen er altså kjapp, og i denne sammenhengen er det ekstra sannsynlig at Vielgeschrei kan la seg lure av tjenerskap, datter (Agata Wisny) og deres medsammensvorne (Lars Otterstedt som Oldfux, Truls S. Yggeseth som Leander): Når dialog er tegnspråk, må samtalepartnerne se hverandre. Vielgeschrei er altfor opptatt med sitt eget innbilte stressprogram til å følge med på utvekslingene rundt seg. Skjult signalisering bak hans rygg, bak papirer og over hans hode når alle de mottakere den er ment for - blant øvrige rollefigurer og publikum - uten at han får den med seg. «Den stundesløse» gir oss mange og morsomme påminnelser om at det å høre og det å lytte langt fra er det samme.

Premieren var på Teater Manu 8. oktober 2015. Anmeldelsen er skrevet ut fra visningen 11. oktober.