Oktober 2015: Dyrene i Hakkebakkeskogen

«Dyrene i Hakkebakkeskogen». Nationaltheatret. Av Thorbjørn Egner. Med: Lasse Lindtner/Erland Bakker, Jan Gunnar Røise/Olav Waastad, Kjersti Botn Sandal/Hanne Skille Reitan/Mariann Hole, Terje Strømdahl/Anders Mordal, Andrine Sæther/Ellen Horn, Laila Goody/Jonas Strand Gravli/Anneke von der Lippe, Henrik Horge/Håkon Ramstad, John Emil Jørgensrud/Sigurd Myhre, Henrik Rafaelsen/Ole Johan Skjelbred/Nils Golberg Mulvik, Ågot Sendstad/Marian Saastad Ottesen/Hennika Skjønberg, Bjørn Skagestad/Per Frisch, Helén Vikstvedt/Heidi Goldmann, Marte Engebrigtsen/Kjersti Tveterås/Ingjerd Egeberg, samt barneskuespillere. Regi: Kim Haugen.

Kjent og kjært, trygt og godt.

TERNING: FEM

Velkjent Hakke-pakke

«Dyrene i Hakkebakkeskogen» er barneteatrets svar på «Grevinnen og hovmesteren»: Same procedure as every year, Klatremus.

TEATER: Aller første gang Nationaltheatret satte opp «Dyrene i Hakkebakkeskogen» var i 1964, med Thorbjørn Egner selv som regissør og scenograf. Fra da av og fram til nå, når teatret setter opp barneklassikeren for sjuende gang, har 314 000 tilskuere kjøpt billett til nettopp dette stykket på nettopp dette teatret. En trenger ikke være økonom for å anta at denne populariteten er en sentral årsak til at det igjen står på programmet.

Spillerom

Egner-familien beskytter rettighetene strengt, og den som skal sette «Hakkebakkeskogen» i scene gjør det med klare restriksjoner for hvor mye som kan endres på. Selv små detaljer som fargekombinasjonene i kostymene skal følge instruksjonene fra Thorbjørn Egner.

Denne velkjentheten er både attraksjonen (du vet hva du får) og problemet (du vet hva du får). Kim Haugen & kompani har brukt det lille spillerom de har. Bakergutten (Laila Goody på premieren) står på sparkesykkel og blir forklart at farin er sukker. Henrik Rafaelsens elg bruker Henrik Rafaelsens sørlandsdialekt. Reven (Lasse Lindtner på premieren) klasker lanke - high five - og Klatremus (Kjersti Botn Sandal på premieren) viser tommel opp-tegn. En aldri så liten flørt mellom Stabbursmusa (Marte Engebrigtsen på premieren) og reven huskes heller ikke av undertegnede fra tidligere. Visse moderne aksenter finnes også i dansenumrene (koreograf er Thea Bay) og i Per Christian Revholts musikalske arrangementer (framført live).

Men i det aller meste, stort og smått, følger årets oppsetning den tradisjonelle malen, kjent og kjært, trygt og godt.

Proft

Det er godt, la oss understreke det, proft gjennomført i alle ledd. Handlingen er mer tidløs enn uttrykket. «Dyrene i Hakkebakkeskogen» er, i likhet med «Folk og røvere i Kardemommeby», en eventyrfabel om det å leve sammen i et samfunn. Motsetninger mellom ulike personligheter og deres prioriteringer skaper konflikter som må løses. Konfliktene blir løst, pragmatisk, praktisk og med varme og aksept for at en er forskjellige.

Flere skuespillerlag alternerer i rollene. Om det er sant at den virkelige testen på en skuespillers profesjonalitet er hvordan han eller hun møter standardroller med liten handlefrihet, er det flere av premierekveldens aktører som består med toppkarakterer. Jan Gunnar Røise så ut til regelrett å kose seg med Morten Skogmus’ pertentlighet, Terje Strømdahl ga Bakermester Harepus operatiske ambisjoner, og Ågot Sendstad fylte den lille rollen som bondekona med sjefete virketrang.

Sju år har gått siden sist «Dyrene i Hakkebakkeskogen» var oppe på Nationaltheatret. Kanskje er det et passende tidsintervall: Barnepublikum vokser til og vokser fra, og dagens målgruppe så ikke 2008-oppsetningen, selv om deres eldre søsken, foreldre og besteforeldre kan ha sett en eller flere tidligere versjoner. Samtidig må det være lov å håpe at noen av billettkronene fra 2015-oppsetningen brukes til å utvikle splitter nytt barneteater neste år.

Premieren var på Nationaltheatret 17. oktober 2015.