April 2015: Lenge leve livet

«Lenge leve livet». Oslo Nye Centralteatret. Av Åsleik Engmark, Askild Hagen og Jon Rørmark, musikk og sangtekster av et stort utvalg MGP-låtskrivere. Med: Ingvild Holthe Bygdnes, Anders Hatlo, Helle Haugen, Petter Vermeli og Birgitte Victoria Svendsen, samt Gustav Nilsen i opptak. Regi: Åsleik Engmark. Musikalsk ansvarlig: Jon Rørmark.

Norway, ten points.

TERNING: FEM.

Melodi Grand Prix-fest

Lykke og livsløgn lever side om side i «Lenge leve livet».

MUSIKAL: Fra en scene strømmer gamle melodier. «Lenge leve livet» er en jukeboksmusikal med et Musikalsk Grensesettende Premiss: Ikke bare skal norske Melodi Grand Prix-låter utgjøre alt musikalsk materiale. Alle replikker skal også være sitater fra samme sangkonkurranse. Det får de til. Bare på to punkter har Åsleik Engmark & co vært juksemaker pipelort: To ganger settes enkeltord fra ulike sanger sammen til setninger, og i en kort sekvens brukes svært korte utdrag fra andre europeiske sangbidrag. Resten oppfyller betingelsene, med korte eller mer utvidede utdrag fra om lag 250 sanger - fra et totalt mulig utvalg på rundt 400.

Avgrenset innhold

Dypsindigheter bør en med andre ord ikke forvente seg. Det meste handler om sukkersøt idyll og ditto drømmer, kjærlighet, lykke og nære ting, fred og lørdag og rock’n’roll. Det leveres innpakket i sukkersøte farger og med sukkersøte ord, med armene-i-været-koreografi og tegneserie-tydelige illustrerende gester. Koreografien er skapt av Ida Wigdel og Kristina Søetorp fra kompaniet The Line. Men om innholdets idéverden er begrenset, har Engmark og ensemble fått forbløffende mye ut av det likevel, og klisjémengdens repetisjoner er grundig påpekt også i forestillingen. Faktisk bygger hovedkonflikten på nettopp følelsen av at alt går i reprise og at kommunikasjonen kommer til kort. En av rollefigurene - Lena (Ingvild Holthe Bygdnes) - gjør underveis et nødvendig opprør mot premisset, mot flosklene og konvensjonene som omgir henne.

Komikk

«Lenge leve livet» er fylt med humor, langt fra bare av referansetett metanivå-type. En forkjærlighet for absurditet gjennomsyrer forestillingen. Særlig vekker Helle Haugens blanding av komedie-steinansikt og tilsynelatende inderlige innlevelse latter, men også resten av rollegalleriet har komiøyeblikk som fortjener tolv poeng. Bygdnes bruker stadig armer og bein i en anti-grasiøs, anti-elegant hengslete klossethet med stor komisk effekt, Anders Hatlo og Birgitte Victoria Svendsen spiller på seksuelle hentydninger og brå stemningsskifter, og Petter Vermeli, som Oliver-Oliver, balanserer karakteriserende fraser med gjentatte fysiske signaturbevegelser. Samtlige bruker nyanser i intonasjon og motsetninger mellom fysisk uttrykk og uttalte ord som virkemidler.

Premieren var på Oslo Nye Centralteatret 16. april 2015.