Februar 2015: Trollmannen fra Oz

«Trollmannen fra Oz». Hålogaland Teater. Av: Jon Tombre etter Lyman Frank Baum, med sangtekster av Tale Næss og musikk av Hans Magnus «Snah» Ryan, Anneli Drecker, Per Kristian Fox Trollvik og Kristine Henriksen. Med: Agnete Johnsen, Anneli Drecker, Svein Harry Schöttker Hauge, Kristian Fr. Figenschow jr., Per Kristian Trollvik, Espen Bråten Kristoffersen, Kristine Henriksen, Rebekka Nystabakk, Veslemøy Mørkrid og Inge Kolsvik. Regi: Jon Tombre. Musikalsk ansvarlig: Hans Magnus «Snah» Ryan.
TERNING: FEM
Luft i svevet, beina på bakken.

Oz og videre

«Trollmannen fra Oz» knytter sammen drømmen og gjennomføringskraften: Luftig fantasi, og evnen til å realisere det en ønsker.

MUSIKAL: Dorothy (Agnete Johnsen) og hennes venner Toto (Anneli Drecker), fugleskremselet (Espen Bråten Kristoffersen), blikkmannen (Rebekka Nystabakk) og løven (Kristine Henriksen) kjenner sine egne svakheter - tror de. Men av og til kan mennesker, og løver, og fugleskremsler, og blikkmenn, undervurdere seg selv og sine evner.

Når Jon Tombre revitaliserer «Trollmannen fra Oz» er det magien i å finne sine egne løsninger som er det sentrale.

Drømmeklang

Lydbildet bruker Harold Arlen-sangene som er kjent fra filmklassikeren som grunnlags- og inspirasjonsmateriale for egne komposisjoner. Menneskelige stemmer er hovedinstrumenter, og klanger trekkes ofte ut, som drømmende, dvelende, trolske og fantasivekkende meditasjoner over de situasjoner skikkelsene står i. Innimellom kjenner vi igjen innflytelser fra joik. Kanskje er her også påvirkninger fra fjorårets «Hundre hemmeligheter», som ble skapt i samarbeid mellom Trøndelag Teater, Cirka Teater, Riksteatret og Trondheim Voices. Men Dorothy, her også kalt Dory, er fortsatt i Kansas, hun har ikke forflyttet seg til Finnmark. Hålogaland Teaters trollmann er rik på referanser tilbake til filmen, i rolletolkninger så vel som i kostymer og masker (designet av Katrine Tolo). Men den har samtidig et lekent forhold til sin opprinnelse. Løvens forhistorie har tatt opp i seg en annen filmklassiker også, og kjønnsbytter understreker eventyrpreget i flere av personene. De er ikke ment å være realistiske, de er fantasifigurer.

Luftige landskap

Lawrence Malstafs scenografi er tett knyttet mot elementet luft. Heksene (Kristian Fr. Figenschow jr. og Svein Harry Schöttker Hauge) beveger seg på hjul som er skjult under kjolene, og de ser ut til å sveve. Fargede lysbokser (lysdesign: Kristin Bredal) senkes fra taket og danner både den gule brosteinsveien og andre landskap. Tekstilstrukturer, gradvis fylt av luft eller flagrende over bakken, skaper skiftende miljøer, og utgjør også det fysiske uttrykket for stormen som tar Dorothy hjemmefra.

Samtidig som «Trollmannen fra Oz» har luft i svevet, har den også beina plassert på bakken. Her møter tankens flukt og viljens hjemkomst. Tombres sluttscene understreker at å drømme ikke er nok, en må også bestemme seg for å handle, om en skal få sine drømmer oppfylt.

Premieren var på Hålogaland Teater 26. februar 2015.