Februar 2018: Tre elefanter i rommet

«Tre elefanter i rommet». Latter/Stand Up Norge. Av og med: Hege Schøyen, Linn Skåber og Cecilie Steinmann Neess med band, og med tekstbidrag fra Vemund Vik, Trond Hanssen, Hanne T. Asheim, Christopher Pahle og Elina Krantz. Regi: Vemund Vik.

KOMMENTAR: Når usagt skal sies.

TERNING: FEM.

  

Trio i takt

Musikalsk moro med mye menneskelighet.

SHOW: Tre komikere kommer marsjerende, tvers gjennom edderkoppens fine spinn. I «Tre elefanter i rommet» er grunnpremisset uttalt: Det usagte skal sies. Elefanten i rommet skal pekes på. Dette gir en felles tematikk og med det en helhet til ellers nokså ulike innslag, og skjønt showet kan være litt vel ivrig i å påpeke akkurat dette fellestrekket, er det en fruktbar inngang.

Liksom-personlig

«Tre elefanter i rommet» har med andre ord et bevisst forhold til sin tittel. Betyr det så at dette er humor med tykk hud, tunge labber og lang nysgjerrig nese? Både ja og nei. Nysgjerrighet er unektelig et gjennomgangstrekk: Nysgjerrighet på hva som får mennesker til å oppføre seg slik vi gjør, nysgjerrighet på hva vi tenker, men ikke sier høyt. Tykkhudet selvironi er her, blant annet når Cecilie Steinmann Neess synger om krav til drømmemannen, eller om jødisk identitet og forunderlige fordommer, men her er også tynnskinnet sårbarhet, blant annet i betraktninger om bekymringer og død. Komikerne går gjerne inn i roller som personer som trår over andres grenser, tunge på labben og uten forståelse for hvordan den eller de andre opplever dette, men dette er åpenbart roller, og i spillet om disse kommunikasjonskollisjonene ligger oppfordringer om å vise hverandre følsomhet og forståelse. Slik trår de tre varsomt gjennom å tråkke tungt. Overdrivelser er et mye brukt virkemiddel, og med det blir slikt som kunne vært hverdagslig, eller i alle fall temmelig vanlig, gjort til absurditet. En fødselsfortelling-sketsj, der de to mødrene (Schøyen og Skåber) skremmer vettet av den som ikke har født (Steinmann Neess) er et innslag der de nevnte fellestrekkene samles. Generasjonsforskjeller brukes i dette, og i flere andre innslag, til å skape (kunstige) motsetninger mellom komikerne, og gir showet et skinn av liksom-personlig nærgåenhet.

Musikalsk

«Tre elefanter i rommet» kan godt kalles en musikalsk revy. Bandet - Egil Clausen, Benjamin Elis Giørtz, Alex McEvitt Braathen og Lasse Weeden, med Clausen som kapellmester - har en prominent plass. Fysisk sitter de i publikums synsfelt, sentrert under trappa som utgjør scenografien. (Elina Krantz og Stein Phillips er sammen kreditert for scenografi, sistnevnte er også oppgitt som lysdesigner.) Praktisk tonelegger de så godt som hele showet. Der er talepassasjer uten musikk, i «Tre elefanter i rommet», men svært mange av tekstene blir sunget, og i noen av innslagene er humoren i seg selv avhengig av musikalske referanser: En korøvelse der latintekst er erstattet med indre monologer uttrykt på norsk, en russelåtkollasj der utgangspunktet er musikksjangre som normalt ikke brukes i russelåter, og en ungdomstidsmimring der 1970-tallets, 1980-tallets og 1990-tallets musikalske signaturer legger strukturen for fortellingen.

Premieren var på Latter 7. februar 2018.