Februar 2018: Hedda Gabler, dobbeltanmeldelse

«Hedda Gabler». Rogaland Teater. Av Henrik Ibsen. Med: Helga Guren, Marko Kanic, Svein Solenes, Nina Ellen Ødegård, Line Starheimsæter og Mattias Lech. Regi: Audny Chris Holsen.

KOMMENTAR: Driv og understrekninger.

TERNING: FEM

«Hedda Gabler». Kilden Teater. Av Henrik Ibsen. Med: Rebekka Nystabakk, Ulrik Waarli Grimstad, Sarah MacDonald Berge, Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen, Jonathan Espolin-Johnson. Regi: Ingrid Forthun.

KOMMENTAR: Tempo og letthet.

TERNING: FEM.

To Hedda, flere ideer

Dobbelt opp med flyt og fart, men mange forskjeller også.

TEATER: Rustrødt er Heddas farge av året. Både Stavangers Hedda (scenograf og kostymedesigner Åse Hegrenes) og Kristiansands Hedda (scenograf og kostymedesigner Katja Ebbel Frederiksen) er kledd som høstløvet i Ibsens tekst. September allerede. Fargetonen er en nyanse eller to lysere på Rogaland Teater enn den er i Kilden. Til gjengjeld er stemningen noen nyanser mørkere.

To temperamenter

Rebekka Nystabakk - Kildens Hedda - og Helga Guren - Rogaland Teaters Hedda - portretterer kvinner av ulike temperamenter. Der Nystabakks Hedda bruker kvitrende sjarm og smilende unnvikelser til å skjule sin sinnstilstand, følelsen av å være tom, oppbrukt og fortvilet, annonserer Gurens Hedda de samme følelsene med aggressiv tydelighet. Hun søker konfrontasjon, men personene rundt henne tar ikke signalene på alvor. Kanskje tror de hun overdriver for å gjøre seg interessant - om de i det hele tatt reflekterer over måten hun oppfører seg på.

Måtene av personene rundt tolkes er også ulike. I Stavanger er Jørgen Tesman (Kanic) puslete selvhøytidelig, i Kristiansand er samme mann (Grimstad) heller irriterende blid, ivrig, munter og entusiastisk. Kildens Thea (Fuglestveit-Mortensen) er naivt velmenende, i Rogaland er samme kvinne begrunnet engstelig (Ødegård). På RT er Løvborg (Lech) en mann selvdestruktiviteten blir stadig synligere i, og jo klarere den blir, desto mer er Hedda trukket mot ham. At hun ser seg selv i ham er ikke noe han ser. På Kilden er samme rollefigur en kvinne (MacDonald Berge) som forblir uutgrunnelig, og publikum må undres om båndet mellom henne og Hedda noen gang var dypt og oppriktig, eller om det oppsto i innbilning, som et ønske i ettertid.

Modernisert fart

Begge oppsetningene bruker fartsfylt flytende, forkortede, forenklede og språklig moderniserte versjoner av teksten. I Kristiansand innebærer dette at noe av det som sies hos Ibsen blir uuttalt. I Stavanger innebærer det at mer sies rett ut. Holsens regi har dessuten en hang til å forsterke symbolikk fra Ibsens tekst. Fysiske symboler, som blomster og pistoler, framheves. Musikkinnslag påpeker stemninger. Flere ganger framføres tekstlige gjentakelser med endringer i temperatur og tone, som synliggjøringer av måten Hedda finner seg låst i sine mønstre, mens synet hun har på livet sitt blir stadig dystrere. Rollefigurer beveger seg rundt på scenen i scener der de ikke er involverte, som tause vitner, eller mentale spøkelser i rommet. Sigrid Edvardsson, som er Holsens faste koreografiske samarbeidspartner, har framhevet hver enkelt persons bevisste og underbevisste sinnsstemninger, og Heddas syn på de øvrige, i bevegelsesmaterialet.

Forthuns regi i Kristiansand legger vekt på dynamikk og utvikling i hvert av de mellommenneskelige forholdene. Samspill gjøres fysisk, svært ofte seksualisert. I flere av scenene leser undertegnede også inn subtile antydninger om at Hedda muligens kan ha vært misbrukt som barn. Dette er en tolkning jeg ikke tidligere har sett gjort, men som, når en ser nærmere på hennes reaksjoner, og på hva som utløser dem, er fullt mulig.

Kilden Teaters «Hedda Gabler» hadde premiere 1. februar, Rogaland Teaters «Hedda Gabler» 8. februar.