Wednesday, February 14, 2018

Januar 2018: Hair



«Hair». Oslo Nye Teater. Av: Galt MacDermot (musikk), Gerome Ragni og James Rado (tekster), oversatt av Håvard Rem. Med: Eldar Skar, Petter Vermeli, Henriette Faye-Schjøll, Cornelia Børnick, Josefine Frida Pettersen, Andreas Stoltenberg Granerud, Kash King Gashamura, Trond Høvik, Trine Wenberg Svensen, Ida Ursin-Holm, Solveig Andsnes, Kim Helge Strømmen, Håkon Sigernes, Sindre Fløistad, Amalie Eggen, Sisi Sumbundu, Jonas Robstad, Natalie Bjerke Roland og et band på sju. Musikalsk ledelse: Simon Revholt. Regi: Lisa Kent.
KOMMENTAR: Toner fra en tid som var.
TERNING: FIRE
  

«Hair» og nå, et der og da

Musikalsk holdbarhet, scenisk nostalgi.

MUSIKAL: De drømmer om fred, om frihet og harmoni, om kjærlighet og om fellesskap. De lever i en boble, her plassert i en bakgård, i en kort periode i tiden.
Når «Hair», første gang produsert i 1967, altså for femti år og noen måneder siden, blir satt opp i dag, blir musikalen en nostalgisk synliggjøring av alle de drømmene som aldri ble oppfylt.
Hitparade
Låtrekka består av klassiske hits, en perlerekke av kjente og kjære sanger der tekstene tegner levende bilder av sin tids og sitt miljøs holdninger, lydhørt oversatt til norsk av Håvard Rem. Simon Revholts musikalske arrangementer skaper bittersøte kontraster mellom mykt og hardt. Han gir røffe kanter til optimistiske drømmer, som underforståtte påminnelser om at realitetene venter utenfor, og han understreker de melankolske, nostalgiske dimensjonene i de mer kamporienterte sangene.
Sterke sangprestasjoner er der mange av. Undertegnede får følelsen av at det er nettopp musikken - melodiene - som har vært hovedargumentet for å sette opp musikalen. Musikken vil også være hovedargumentet for å skulle se den. Person- og situasjonsbeskrivelser er tilsynelatende lavere prioritert enn det musikalsk kvalitet er.
Den ene blant dem
Som Claude er Eldar Skar den enkeltpersonen som i størst grad skiller seg fra kollektivet. Claude har mottatt innkalling til krigstjeneste, og sliter med å bestemme seg for om han skal bli eller dra. Hans samvittighetskamp er det nærmeste «Hair» kommer et drama. Skar gir denne dragkampen fine nyanser. Persontegningene rundt ham er vagere. Ensemblet framstår som et mangehodet fellesskap der enkeltpersoner er noe nær utskiftbare, og dette etterlater et inntrykk av at lite står på spill. Materialet tatt i betraktning er dette ikke et helt ulogisk valg, ettersom fellesskapsfølelsen er det som idealiseres - men der finnes langt rikere muligheter for å vise menneskemangfoldet innenfor fellesskapet enn de som blir utnyttet her. Også koreografien, skapt av Rebekka Lund, vektlegger gruppefellesskapet heller enn særegenhetene innenfor det.

Premieren var på Oslo Nye Teater 25. januar 2018.

No comments:

Post a Comment