April 2017: Fyrsten

«Fyrsten - Machiavelli-variasjoner». Nationaltheatret. Av: Tore Vagn Lid etter Niccolò Machiavelli, musikk av Tore Vagn Lid og Tomas Nilsson. Med: Anders Mordal, Hanne Skille Reitan, Ingjerd Egeberg, Tomas Nilsson og Marita Kjetland Rabben. Regi: Tore Vagn Lid.

KOMMENTAR: Filosofifragmenter som refleksjonsopplevelse.

TERNING: FEM

Å dyrke makt

Tore Vagn Lid har skapt et veksthus for maktstrategisk tanke.

TEATER: Malersalen er omgjort til drivhus. Det er en metafor med flere betydninger. Drivhuset er et rom i skjermet isolasjon, et sted for beskyttelse og omsorg for skjøre vekster, men det er også en forpost og et utviklingslaboratorium for slikt som skal vinne styrke til å møte elementene. Det er dessuten en forbindelse til Machiavelli, som var svært opptatt av plantestell.

Dueslag

Publikum sitter i tribuner på tre sider av spilleflaten. I hjørnene står musikkinstrumenter, plantestativer og et mindre drivhus (i størrelse som dem privatpersoner kan ha i hagene sine). I sentrum, to badekar, og i ett av dem står et minidrivhus som også er akvarium, formet som Nationaltheatret. Langs den fjerde veggen står en flate som brukes til projeksjoner, et lesebord med forstørrelsesapparat og prosjektor. Ikke at dette på noen måte er fjerdeveggsteater i begrepets vanlige betydning. «Fyrsten» er snarere et opplevelseskonsept for formidling av ideer, der aktørene beveger seg mellom oppgavene forteller-formidler, vertskap, gartnere og dueslageiere.

Dette spesifikke drivhuset er nemlig også et dueslag. Aktørene mottar en brevdue med Machiavellis italienske «Fyrsten»-tekst, og de sender egne brevduer med Machiavelli-sitater til norske politikere. De forsøker ikke å koble ordene opp mot definerte saker eller situasjoner, det er generelle betraktninger om maktstrategier det er snakk om. Svarene fra politikerne, når de mot slutten kommer, blir noe av et antiklimaks.

Å dyrke og undersøke

Machiavellis maktfilosofiske skrift er grunnlaget for «Fyrsten - Machiavelli-variasjonene», men prosjektet stiller seg, som tittelen antyder, nokså fritt til materialet, med en blanding av sitater fra, parafraser over og betraktninger om verket, koblet med praktisk hagestell og dueslagsdrift der ledelsesideene ligger som en slags forhåndsvarslet undertekst, samt prosjekterte gjengivelser fra prøveprosessen og en imøtekommende vertskapsrolle overfor publikum, også disse, med forbindelser til grunnteksten. Prosjektet er rikt på momenter som hver for seg hadde fortjent dypere analyse enn denne anmeldelsen har rom for.

Tempoet er rolig. Det tar tid å dyrke fram planter, å dyrke fram teater og å dyrke fram makt. Musikalsk forsterkes Italia-referansene, samt militærmotiver. Sitatene som gjengis fra «Fyrsten» - muntlig og projisert skriftlig - består av avsnitt, korte nok til at tilskueren blir i stand til å forholde seg til dem som enkeltideer, pedagogisk utporsjonert slik at en rekker å tenke igjennom dem, kanskje også ta stilling til dem. Språklig er utgangspunktet Jon Bingens norskoversettelse, med tilleggsforståelse fra Friedrich von Oppeln-Bronikowskis tyske, oppdatert og gitt modernisert flyt, med noen nyanseendringer (som når «vennskap» blir til «kjærlighet»), av Lid.

Et praktisk tips: Ved start er temperaturen i rommet høy. Utover i forløpet kjøles lokalet ned. Å kle seg i flere lag kan være lurt.

Premieren var på Nationaltheatret 28. april 2017.