April 2017: Sju dagar i august

«Sju dagar i august». Det Norske Teatret. Av: Brit Bildøen. Med: Nina Woxholtt, Geir Kvarme, Ellen Birgitte Winther, Øyvin Berven. Regi: Morten Borgersen.

KOMMENTAR: Passer bedre som bok.

TERNING: TRE

Høyttenkende selvforklaringer

Overføringen fra bok til scene gagner ikke «Sju dagar i august».

TEATER: Marie var Sofies datter. Marie ble skutt og døde på Utøya. I «Sju dagar i august» har åtte år gått. For Sofie og Otto, Sofies ektemann og Maries stefar, har livet gått videre, og det har ikke gått videre.

Blekner

Dette er utgangspunktet for Brit Bildøens roman «Sju dagar i august», og dette er utgangspunktet for teaterforestillingen med samme navn, dramatisert av samme forfatter. Sorgens langtidsvirkninger er et stort, sårt og unektelig vesentlig tema. I romanform oppfattet undertegnede det som klokt og innsiktsfullt løst, ikke minst i det at leseren umulig kan si sikkert hvor sorgen slutter og hvor den generelle misnøyen begynner, hva av Sofies uro som skyldes savnet, sinnet og skyldfølelsen, og hva som skyldes motvilje mot livet slik hun lever det, nå.

I teaterform virker behandlingen langt mer hastig og forsert, og de emosjonelle nyansene blekner. Skuespillerne - frontet av Nina Woxholtt som Sofie, Geir Kvarme som Otto - arbeider hardt med framstillingen av dype følelser under anstrengte overflater, men beklageligvis framstår det også som hardt arbeid, ikke som flytende formidling.

Forklart

De praktiske rammebetingelsene - tidsbegrensningen, reduksjonen av persongalleriet til fire - utgjør noe av forklaringen på dette, men ikke hele. Trolig er en hovedårsak grunnlagsmaterialets form. Der boka kan skildre Ottos og Sofies tanker uten at noen av dem må ytre dem til den andre, blir ordene uttalt i teaterformatet. Her fortelles og forklares, i forenklet versjon. Her vises ikke. Dermed blir «Sju dagar i august» til en serie av forkortet velmente, selvforklarende dialoger, og en serie av forkortet høyttenkende, selvforklarende monologer. Gjennom lyden av vind og regn, eller klåingen på et håndledd - et flåttbitt ingen tilskuer ser, blir de litterære virkemidlene avslørt som nettopp det, litterære virkemidler, symboler. Ekteskapskranglene, med preg av rutine, blir generelle, og persondynamikken utenfor ekteskapet blir, fordi den konsentreres rundt færre personer, i korte gjengivelser av det som burde vært lengre prosesser, noe overlesset.

Premieren var på Det Norske Teatret 6. april 2017.