Januar 2015: Rytmar frå verdsrommet

«Rytmar frå verdsrommet». Det Norske Teatret i samarbeid med Peter Baden Productions. Av: Carl Morten Amundsen (tekst) og Peter Baden (musikk). Med: Heidi Ruud Ellingsen, Randolf Walderhaug, Ingrid Jørgensen Dragland, Geir Kvarme og Marius Næss. Regi: Audny Chris Holsen.

Poetisk rytmeunivers.

Rom for rytme

«Rytmar frå verdsrommet» er en poetisk, politisk musikkfabel om viktigheten av å gå i takt med egen rytme.

MUSIKKTEATER: All science fiction er politisk metafor, heter det. Den musikalske familieforestillingen «Rytmer frå verdsrommet» er ikke et unntak.

Tiåringen Mikkmikk (Heidi Ruud Ellingsen, igjen med troverdig barnekroppsspråk og -mimikk) og pappa (Randolf Walderhaug) bor i et land der musikk, dans og rytmer er forbudt. Det er det ikke lett å rette seg etter, ikke for far og datter, og ikke for deres overvåkere, rytmepolitiets Fru Sjursen (Ingrid Jørgensen Dragland) og Erstad Olsen (Geir Kvarme). Når trommonauten Perk (Marius Næss) krasjlander med budskapet om at en asteroide er på vei mot jorden, skal det vise seg å bli enda vanskeligere.

Komponist og musiker Peter Baden, også i trommonautkostyme, musikklegger forestillingen live fra sitt utenomsceniske sidebalkongrom. Komposisjonen er, naturlig nok, rytmisk dominert, tempofylt og energisk, med melodiinnslag som gir assosiasjoner til science fiction-filmens stemningsmusikk. Videodesign (Knut Sævik/PB Productions) bidrar til å formidle et astronomisk univers av stjerner og planeter, projisert over, på og rundt Mia Runningens geometriske flerbrukskonstruksjoner. Disse siste viser seg også å være gode samarbeidspartnere for Sigrid Edvardssons koreografi, som mikser inn inspirasjoner fra parkour og streetdance.

Budskapene - at en må lytte til egne instinkter når regler virker urimelige og uforståelige, og at det er barna som er framtidsfrelserne - overrasker neppe noen. Handlingen følger også kjente mønstre fra redder verden-sjangeren. Men underveis ligger flere fine overraskelser, bland annet i velformulerte replikkbetraktninger om frykt og kontroll, i komisk utformede avsløringsscener, og i måtene voksenrollene får lov til å utvikle seg. Den ressurssterke Mikkmikk får oppdage at det ikke bare er hun som kan føle redsel, og at det finnes flere mennesker med indre rytmer de ikke helt vet om de kan eller bør gå i takt med. 

Premieren fant sted på Det Norske Teatret 16. januar 2015.