«Komplottet». Riksteatret. Av Joe Penhall, oversatt av Teodor
Janson. Med: Kåre Conradi, Ulrikke Døvigen og Tov Sletta. Regi: Kim Sørensen.
Karikatur i krigstyper.
Tabloid teater
«Komplottet» snakker i overskrifter, men utfordrer
tilskueren til å lese mellom linjene.
TEATER: Liz (Ulrikke Døvigen) og Greg (Tov Sletta) er
skandalejournalister av det aller mest sensasjonssultne slaget. Barry (Kåre
Conradi) er tv-kjendisen som både lever av og på tross av sin egen berømmelse.
Klikktempo
«Komplottet» er en karikatur, der persontegninger,
problemstillinger og replikker er trukket ut i ytterligheter. Dette er både en
styrke og en svakhet. Det skaper en avstand som kan undergrave latteren, men
som samtidig understreker de prinsipielle sidene.
Ikke alt handler om presseetikk. I en tidsalder
der hele verden er en medieplattform og alle i den er posører berøres også mellommenneskelige
spørsmål om tillit og ærlighet: Forskjellen på falsk og ekte intimitet. Skillet
mellom beregnende og oppriktig selvpresentasjon. Når Penhalls skikkelser
snakker følger de kjente mediedramaturgier. De bruker floskler og forenklinger.
Men når en former sin egen historie etter faste mønstre, forsvinner
nødvendigvis de nyansene som gjør historien til ens egen.
Penhalls form, og hans tempo, illustrerer de problemene rollefigurene har med å forholde seg til seg selv og sin egen oppførsel. I dette ligger også utfordringen for tilskuerne: Når temaene beskrives så overfladisk, og veksler så fort - ser vi da den fremmedgjøringen rollefigurene ikke ser?
Penhalls form, og hans tempo, illustrerer de problemene rollefigurene har med å forholde seg til seg selv og sin egen oppførsel. I dette ligger også utfordringen for tilskuerne: Når temaene beskrives så overfladisk, og veksler så fort - ser vi da den fremmedgjøringen rollefigurene ikke ser?
Talende kroppsspråk
Teodor Jansons norske oversettelse lyder naturlig
og flytende, spisset der den skal være spisset, vag der den skal være vag.
Kim Sørensens regi legger vekt på dynamikken de
tre rollefigurene imellom. Kåre Conradis Barry er på alle måter stjernen i
showet. Conradi skildrer alkoholikerens nedoverbakke gjennom megetsigende,
skarpt observert kroppsspråk og avslørende stemmebruk. Balansen mellom
avventende tilbakeholdenhet og aggressiv provokasjon i Ulrikke Døvigen og Tov
Slettas spill underbygger Conradis tolkning og gir ham plass til å utfolde seg.
Tuva Hølmebakks scenografi - en penthouse-suite av
et hotellrom, med et Bjørvika-panorama i bakgrunnen - kan minne både om et
akvarium eller en utstillingsboks, og om en bredskjerm-TV. I dette ligger enda
flere påminnelser om det mediesamfunn vi alle lever i.
Premieren fant sted på Riksteatret 21. januar 2015. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i generalprøven.
No comments:
Post a Comment