Friday, February 6, 2015

Januar 2015: Chicago



«Chicago». Oslo Nye Teater. Av: Fred Ebb (manus og sangtekster), Bob Fosse (manus og originalkoreografi) og John Kander (musikk) etter Maurine Dallas Watkins, oversatt av Svein Selvig og Svein Sturla Hungnes. Med: Hilde Louise Asbjørnsen, Eli Stålhand, Dennis Storhøi, Bentine Holm, Henriette Faye-Schjøll, Sindre Postholm m.fl. Regi: Svein Sturla Hungnes. Musikalsk ansvarlig: Petter S. Kragstad.
TERNING: FEM
Glitter, glam og show.

Forbrytersk forførende

Oslo Nye Teater gir oss en skruppelløst underholdende versjon av «Chicago».

MUSIKAL: «Chicago» bygger på en splittelse. Formen er glamorøst. Innholdet er grelt.
Bindeleddet er et samfunn som er mer enn villig til å la seg lure.
Stjerne
Vi befinner oss på 1920-tallet, i Chicagos jazzmiljø og kvinnefengsel. Roxie Hart (Hilde Louise Asbjørnsen) og Velma Kelly (Eli Stålhand) er byens mest glamorøse mordersker. Men er rampelyset stort nok til dem begge?
De lyder bra sammen, de to, men Asbjørnsens Roxie erobrer raskt stjerneplassen, i forestillingen som i fortellingen. Asbjørnsen har et ansikt som telegraferer tilleggsinformasjon samtidig som hun synger, en egenskap både skuespiller og rollefigur benytter seg av i rikt monn. Rivaliseringen og (etter hvert) alliansebyggingen de to imellom framstilles med selvbevisst humor.
Showbiz
Oppsetningen gir oss gleden av et levende orkester, prominent plassert på scenen. Dette er en showbizforestilling på høyt nivå og på alle nivåer.
«Chicago» bruker velkjente triks, med selvironi. Samtidig som den forteller hvor upålitelig bedragerisk en glitrende overflate er, forfører den ved bruk av det samme glitteret.
Den spiller på kjønn, med et rollegalleri av ukontrollerbare kvinner ikledd undertøy, omgitt av menn som ikke har så mye mer på seg.
Bare én mann har kontroll: Billy Flynn (Dennis Storhøi). Han har det til gjengjeld til gangs.
Herlige biroller
I sine ulike utgaver av lovens håndhevere stiller Morten Røhrt som stadige omskapte komediefigurer. Han er ikke den eneste birollefiguren som høyner underholdningsverdien.
Svein Sturla Hungnes har tildelt de underordnede skikkelsene velvalgte særtrekk: Mamas stirrende blikk (Henriette Faye-Schjøll). Amos Harts tyngdekrafttrossende fleksibilitet (Sindre Postholm). Mary Sunshines ærefryktfulle stemmetone (Bentine Holm).

Premieren var på Oslo Nye Teater 22. januar 2015

No comments:

Post a Comment