Er det noen vits i Komiprisen uten standup?
Ingenting å le av
KOMIPRISEN «prøver å fornye seg», heter det i NRK, som skal
sende prisutdelingen. Resultatet er ikke innovativt: Inn kommer nye kategorier
for skjermkomikere, det vil si beste kvinnelige og mannlige TV/film/nett-komiker.
Ut går kåringen av årets standupkomiker, den kategori mange av oss har
oppfattet som prisens mest sentrale. Ut går også årets beste nummer, den
kategori som tydeligst hedrer tekstforfatterens arbeid.
INNEN STANDUPMILJØET er reaksjonene sterke, og showboikott
antydes. «Skandale», sier Terje Sporsem på Twitter. «Trist», mener Nils-Ingar
Aadne. «Da er det vel bare å gå for
hedersprisen i 2048», ironiserer Ørjan Burøe. Samtidig latterliggjøres scenejuryen,
som i år består av Annette Mürer, Tor Andersen, Simen Sand, Svein-Helge
Høgberg, Roald Øyen, Maja Løvland og Merete Lingjærde. Snittalderen er 60 år. Lisa
Tønne kaller dem «eldre enn sola».
Selv spør jeg meg hva som er poenget med prisen. Å hedre det
beste i norsk humor, eller å få tid til mest mulig egenreklame for flest mulig
TV-programmer i TV-showet 24. august? Man kan mistenke det siste. Om det første
var hensikten, var standup-kategorien selvskreven. Det er her aktiviteten er
høyest og utviklingen går raskest.
STANDUPKOMIKERNE blir fortsatt bedømt, sier NRKs
prosjektleder Stian Malme, i «alle de
andre kategoriene det er naturlig å vurdere dem i».
Vi får tro det er
snakk om beste sceneshow, beste kvinnelige og mannlige artist på revy og
komediescenen, beste gjennombrudd og publikumsprisen. Men soloshowene som er nominert
i disse kategoriene i år er konseptuelle show med styrt dramaturgi, uten
standupens spontanitet. Forhåpentlig hedres tekstforfatterne fortsatt i
fagprisen, der de nominerte ikke offentliggjøres før utdelingen.
INNTIL
NÅ har standup vært sin egen kategori, i prisutdelingen som i publikums
bevissthet. Slik bør det også være. Det er en vesensforskjell mellom å spille
en rolle i en lenge forberedt ensembleoppsetning der en eller flere andre har
skrevet manus, og å framføre egne tekster alene foran et publikum, i ett med
øyeblikket, uten backup, uten klipping eller redigering. I standup må komikerne
vise hvor kreative de selv er.
På en og samme tid er det humor på sitt mest
grunnleggende og sitt mest krevende. Å stryke det fra Komiprisen kan
sammenlignes med å arrangere ski-VM uten langrenn.
SLIK UNDERKJENNES humoren som fag, og slik utdefinerer
Komiprisen seg selv. Det er ikke noe å le av.
Kommentaren sto på trykk i Dagbladets Signaler-spalte 02.07.2013.
No comments:
Post a Comment