Oktober 2018: Ulven

«Ulven». Nationaltheatret. Av: Tyra Tønnessen (tekst), Ragnar Olsen (tekst) og Åsmund Flaten (musikk). Med: Herbert Nordrum/Øystein Røger, Hanne Skille Reitan/Mariann Hole, Espen Alknes/Henrik Rafaelsen, Tor Ivar Hagen/Emil Johnsen, Sunniva DuMond Nordal/Mariann Saastad Ottesen, Ole Johan Skjelbred/Bernhard Arnø, Ågot Sendstad/Marika Enstad/Trine Wiggen, Julie Støp Husby, Mari Haugen Smistad, Mari Strand Ferstad, Isabel Beth Toming/Mari Maurstad, Henriette Marø, Hanna-Maria Grønneberg, Kjærand Moe/Trond Espen Seim, Liv Bernhoft Osa/Anne Krigsvoll, Selome Emnetu/Rebekka Jynge, Håkon Ramstad/Nils Johnson, band og barneskuespillere. Regi: Tyra Tønnessen. Musikalsk ledelse: Per Christian Revholt.

KOMMENTAR: Frisk fabel.

TERNING: FEM.

Frihetstrang i ulvetider

Flytt deg, «Hakkebakkeskogen». En ny generasjon vil fram.

TEATER: Der er en ulv i skogen (Herbert Nordrum premierekvelden, han veksler med Øystein Røger). Geita (Hanne Skille Reitan, i veksling med Mariann Hole) er ikke så lett å skremme og ikke så lett å imponere, men hun synes livet er i tammeste laget, og kan godt tenke seg et aldri så lite eventyr med et villdyr - sånn for en gangs skyld. Ulven klør henne mer enn gjerne der det trengs, skjønt han synes ikke en gang er nok. Problemet er bare at geita har tre killinger hun ikke har sagt noe om… Og dermed følger komplikasjonene, mange komplikasjoner, av spenningstypen, romansetypen og forhold-mellom-foreldre-og-barn-typen. En og annen samfunnskomplikasjon er her og.

Nye Hakkebakke

Dyrefabelen har lange tradisjoner, også i norsk teater. «Ulven» har potensial til å bli vår tids «Hakkebakkeskogen», en fortelling med en klar hovedlinje og mange morsomme enkeltepisoder. Som dyrefabler flest har den også moral, i dette tilfellet mer enn en moral, og noen av budskapene er så absolutt tidsriktige: Pass på så ingen får vite passordet ditt. Hør på mora di, men gjør det med en viss kritisk sans. Det er også farlig å være for lydig. Følger du dine dyriske instinkter kan det få følger. Selv sladrehøner er det mulig å få fram solidariteten i, om bare appellen holder den rette tonen. Og du vet aldri hvem som kan tenkes å bli veganer.

I tillegg til «Hakkebakkeskogen», låner «Ulven» også fra annen barnekultur, blant annet eventyr som «Rødhette» og barnesanger som «Bæ, bæ lille lam». Der er dessuten en hel del voksenhumor og en hel del voksenreferanser i forestillingen. Voksenhumoren er slik at ungene, i alle fall langt på vei, henger med og forstår moroa, mens referansene, musikalsk, tekstlig og visuelt (til «Peer Gynt» og «Et dukkehjem», til «Grease», til «Saturday Night Fever», til Kurt Weill, til Debbie Harry, til norsk bunadskultur og mye mer) er så godt innbakt i selve fortellingen at en godt kan kose seg like godt selv om en ikke tar dem - og det siste gjelder både for salens barn og for salens voksne. Sterkest er inspirasjonen uansett fra Brødrene Grimm-eventyret og fra musikalfilmen som på norsk er kjent som «Med Grimm og Gru», skjønt «Ulven» etter hvert har fjernet seg stadig lengre vekk fra filmen og inn i noe eget.

Versjon 3.0

Tyra Tønnessens musikal kommer nå i sin tredje versjon. Først ute var «Rock'n roll wolf» på Trøndelag Teater våren 2011, fulgt av «Rockeulven» på Nationaltheatret samme høst. (Den Nationale Scenes «Ulverock», fra 2012, var en annen dramatisering av samme musikalfilm, som Tønnessen, Flaten og Olsen ikke var involvert i.) Grunnfortellingen og strukturen den fortelles i har vært den samme hele veien, men med nye forbedringer i enkeltscenene og med nye blikkfang. I sum har utviklingen fra 2011 til 2018 har i sum vært temmelig stor. 2018-utgaven framstår som raskere og strammere (to timer og tretti minutters lengde til tross), mer leken og mer tidsmessig. Til årets versjon er der skrevet originalmusikk, skjønt så veldig original er den ikke. Alle melodiene, kreditert Åsmund Flaten som komponist, bærer likhetstrekk med minst en og ofte flere andre kjente sanger. «Mamma er her», som var filmens mest minneverdige låt («som Mom is home») er så lik filmsangen at undertegnede underveis undres hvor mye i den som er nytt (er det bare arrangementet, og kanskje er der også gjort utskiftninger fra femte til åttende linje i verset?), og om originalkomponisten og -tekstforfatteren har gitt sitt samtykke til bruken - men Flaten er den eneste som i infomaterialet fra Nationaltheatret er kreditert som komponist. Notene har jeg ikke lest, og jeg har heller ikke finlyttet sang-mot-sang, men resten av melodiene lyder for meg ikke som kopier, men som hyllester og forbindelseslinjer, og det slett ikke bare til «Med Grimm og Gru», men også til teatermusikk for øvrig.

Dagny Drage Kleivas kostymer er forseggjorte, og hennes scenografi leder tankene til en pop-up-eventyrbok i møte med Theodor Kittelsens fantasivekkende eventyrmalerier.

Premieren var på Nationaltheatret 20. oktober 2018.