Oktober 2018: Bør Børson jr.

«Bør Børson jr.» Teater Innlandet. Av: Harald Tusberg (tekst) og Egil Monn-Iversen (musikk) etter Johan Falkberget. Med: Tom Styve, Anette Lauenborg Waaler, Marte Stolp, Per Tofte, Marit Synnøve Berg, Morten Rudå, Lars Jacob Holm, Mats Moe, John Nyutstumo, Liv-Ellen Kahrs og Thali M. Liberman. Regi: Lars Erik Holter. Musikalsk ansvarlig: Øyvind Åge Berg.

KOMMENTAR: Lekent, lunt og hjertelig.

TERNING: FEM.

 

Medbør

Møt Posør Posørson jr., nå også med hjerte.

MUSIKAL: «Ælt i væla, det har je», skryter Bør Børson jr på innlandsturné. Alt i verden skal en ikke påstå at Teater Innlandets «Bør Børson jr.» har, men en uvanlig underholdende versjon, det er dette. Lars Erik Holter har klart å kombinere det naive og det vitende, det uskyldig lette og det bevisst teatralske.

1959

Tom Styve bytter etter litt ut jeans, bukseseler, skogssko og butikkforkle, og tar på seg en dress som er gulere enn en amerikansk hentesveis. Det ville naturligvis ha vært fryktelig enkelt å koble skrythalsen Bør til en viss storkjeftet posør som er innehaver av en slik hentesveis. Handlingen er jo denne gang lagt til den tid det vises til, når det snakkes om å bli stort og flott igjen, den tid der den amerikanske drømmen også var en europeisk drøm om Amerika. 1959, uskyldens, optimismens og dobbeltmoralens tiår. Amerika-drømmen synes i Christine Lohres scenografi og i Jonas Digeruds koreografi, blant annet med Chevrolet-skrog, diner-kafé, hillbilly-frisyrer, og med henvisninger til amerikanske filmmusikaler i dansen, men Trump-referanser og tilsvarende aktualitetsstikk har Lars Erik Holter og co lykkeligvis holdt seg unna. I kostymene er det amerikanske trygt balansert opp mot innlandslokal jordnærhet, med kofter og støvler og fjøsdress, slik også bygdefolket rundt danner en fiffig kontrast til Bør og hans høytflyvende planer. Musikken har fått arrangementer som stemmer overens med tidsperioden.

Dessuten har Bør hjerte. Han er en kramkar som vil være storkar, men det er ikke noe vondt i ham, ikke her. Selv når raske penger går ham til hodet, når han dummer seg ut, svikter sin Josefine (en betagende Waaler) og sine venner, spiller Styve ham som en likandes, lettlurt guttunge som lar spontane innfall styre. Hans Bør er en bajas, men han er en velmenende bajas, en sjarmerende optimist som tror at hans egne krumspring skal ende til beste for alle, også dem som de går utover i første omgang.

Komediespill

Undertegnede har tidligere kommentert likheter mellom Bør Børson og Peer Gynt. Teater Innlandets oppsetning gjør det enkelt også å se forbindelser til bygdedyr og til «Trost i taklampa», og kanskje den hjemmekjære 91 Stomperud med. Dette skyldes ikke bare dialekten - dialog og sanger er helhetlig omdiktet til lokal språkdrakt av regissør Holter - eller miljømarkørene og de geografiske stedsnavnene, det skyldes også tonen i oppsetningen - de vektlegginger som gjøres underveis i de enkelte scenene, de stemninger som blir løftet fram i samspillet mellom de ulike skikkelsene. For Holter har heller ikke glemt resten av rollegalleriet i sin instruksjon. Her er mye godt komediespill også i de mindre rollene, og små lekne detaljer utvider underholdningsverdien i strekk som ellers fort kan bli nokså ensformige: Det første butikkbesøket fra Torsøien og Torsøia (Morten Rudå og Marit Synnøve Berg), John Nyutstumos ubetalelige elgfjes i granskogen, det altoppslukende, tida-står-stille-og-verden-krymper-til-bare-de-to-øyeblikket der Laura (Marte Stolp) og Nils (nyutdannede Mats Moe) møtes for første gang, alle de radioteateraktige lydeffektene som skuespillerne åpenlyst, en og annen gang til og med kommentert, skaper selv, eller måten hver skuespillers forskjellige rollefigurer knyttes sammen gjennom rollebyttene.

Tekniske lydproblemer skjemmet premierevisningen. Forhåpentlig kan de løses før nye publikummere inntar salene.

Premieren var på Teater Innlandet 18. oktober 2018.