«Tusen takk teater». Det Norske Teatret. Av: Marco
Reinertsen. Med: Renate Reinsve, Eivin Nilsen Salthe, Oddgeir Thune, Kjersti
Dalseide og Christian Ruud Kallum. Regi: Angelina Stojčevska.
KOMMENTAR: Parodisk kryssklipping.
TERNING: FIRE
Så mange slags takk
Når internett-memet møter kunstteatret.
TEATER: Hva er tanken? Er «Tusen takk teater» kunstteater,
eller er det satire over kunstteatret? Undertegnede vil helst si det siste, men
ser langt fra bort fra at mange av tilskuerne også kan oppfatte det som det
første. Det vi ser ligner kunstteater. Det vi hører er temmelig mye mer
parodisk.
Liksominnsikter
Temaskiftene er mange og uforutsigbare, og kanskje kan en si
at dette er en forestilling som søker å vekke motforestillinger. I den grad
«Tusen takk teater» har ett felles overbyggende tema, er det nemlig «liksominnsikt
som viser seg å være tulleinnsikt». Forestillingen er ikke oppbygd som en
fortelling, og skuespillerne opptrer ikke som definerte personligheter. De er i
stedet talerør for en ansamling tanker, følelser, innfall og ideer, som alle
sammen er fjas forkledd som perspektiv. Slik blir dette en samling karikaturer
på lettvint tenkning, med kunstnerisk ambisjonssvada, reklamenonsens og
anmelderklisjeer inkludert. Strukturen kan minne om å åpne et høyt antall
tilfeldige vinduer på internett, og så ukritisk følge alle lenker fra dem.
I teksten møtes tekstformer som stuntpoesi, selvhjelpslitteratur,
ukebladenes livsstilsråd, julebrevet, egenoppfunnede visdomsord eller
aforismer, motivasjonsforedraget, hverdagsanekdoter, tordentale og takketale, omtaler
for frokostseminarer, substansløse sangtekster, politiske banaliteter og
tilhørende sprøyt, her kunne vært nevnt mer. Punktlister, med mangel på intern
sammenheng, og helst også uten noen form for tilforlatelig prioritering, er et flere
ganger brukt virkemiddel. (En: De åpner helst noenlunde nær noe som kan virke
rasjonelt, men de sporer av etter hvert. To: De inneholder påstander en kan
kjenne igjen fra andre sammenhenger, men de er tatt ut av kontekst, og begrunnelsene
for dem er i beste fall tvilsomme. Tre: De inneholder gjerne også en
flåseprovokasjon eller flere. Fire: Hvert punkt i hver liste er langt lengre
enn innholdet i denne parentesen skulle tilsi. Fem: Ord som «en», «to», «tre», «fire»,
og «sitat slutt» blir uttalt.)
Stilmiks
Også scenisk er «Tusen takk teater» en sammensetning av stilgrep
og sjangerelementer. Blant dem er stumfilm, salongteater, samtidsdans der
mennesker framstiller dyr, klassisk konsert, 1980-tallsmusikkvideo, kampsport
(med flamencovifter som våpen), skriftgrafikk.
Katrin Bombes scenografi og kostymer går i nyanser av svart,
her er rokokkomøbler, viktorianske kjoler (også på de mannlige skuespillerne),
en enkel likkiste, samt hodeplagg som kan se ut som nylonparykker og medisinske
hetter, men som også kan brukes som ninjakamuflasje. Lysdesignen - tilhørende
Torkel Skjærven - er ofte en mørkedesign.
Premieren var på Det Norske Teatret 19. oktober 2018.
No comments:
Post a Comment