Wednesday, February 6, 2019

Oktober 2018: Tusen takk teater


«Tusen takk teater». Det Norske Teatret. Av: Marco Reinertsen. Med: Renate Reinsve, Eivin Nilsen Salthe, Oddgeir Thune, Kjersti Dalseide og Christian Ruud Kallum. Regi: Angelina Stojčevska.
KOMMENTAR: Parodisk kryssklipping.
TERNING: FIRE

 
Så mange slags takk

Når internett-memet møter kunstteatret.

TEATER: Hva er tanken? Er «Tusen takk teater» kunstteater, eller er det satire over kunstteatret? Undertegnede vil helst si det siste, men ser langt fra bort fra at mange av tilskuerne også kan oppfatte det som det første. Det vi ser ligner kunstteater. Det vi hører er temmelig mye mer parodisk.
Liksominnsikter
Temaskiftene er mange og uforutsigbare, og kanskje kan en si at dette er en forestilling som søker å vekke motforestillinger. I den grad «Tusen takk teater» har ett felles overbyggende tema, er det nemlig «liksominnsikt som viser seg å være tulleinnsikt». Forestillingen er ikke oppbygd som en fortelling, og skuespillerne opptrer ikke som definerte personligheter. De er i stedet talerør for en ansamling tanker, følelser, innfall og ideer, som alle sammen er fjas forkledd som perspektiv. Slik blir dette en samling karikaturer på lettvint tenkning, med kunstnerisk ambisjonssvada, reklamenonsens og anmelderklisjeer inkludert. Strukturen kan minne om å åpne et høyt antall tilfeldige vinduer på internett, og så ukritisk følge alle lenker fra dem.
I teksten møtes tekstformer som stuntpoesi, selvhjelpslitteratur, ukebladenes livsstilsråd, julebrevet, egenoppfunnede visdomsord eller aforismer, motivasjonsforedraget, hverdagsanekdoter, tordentale og takketale, omtaler for frokostseminarer, substansløse sangtekster, politiske banaliteter og tilhørende sprøyt, her kunne vært nevnt mer. Punktlister, med mangel på intern sammenheng, og helst også uten noen form for tilforlatelig prioritering, er et flere ganger brukt virkemiddel. (En: De åpner helst noenlunde nær noe som kan virke rasjonelt, men de sporer av etter hvert. To: De inneholder påstander en kan kjenne igjen fra andre sammenhenger, men de er tatt ut av kontekst, og begrunnelsene for dem er i beste fall tvilsomme. Tre: De inneholder gjerne også en flåseprovokasjon eller flere. Fire: Hvert punkt i hver liste er langt lengre enn innholdet i denne parentesen skulle tilsi. Fem: Ord som «en», «to», «tre», «fire», og «sitat slutt» blir uttalt.)
Stilmiks
Også scenisk er «Tusen takk teater» en sammensetning av stilgrep og sjangerelementer. Blant dem er stumfilm, salongteater, samtidsdans der mennesker framstiller dyr, klassisk konsert, 1980-tallsmusikkvideo, kampsport (med flamencovifter som våpen), skriftgrafikk.
Katrin Bombes scenografi og kostymer går i nyanser av svart, her er rokokkomøbler, viktorianske kjoler (også på de mannlige skuespillerne), en enkel likkiste, samt hodeplagg som kan se ut som nylonparykker og medisinske hetter, men som også kan brukes som ninjakamuflasje. Lysdesignen - tilhørende Torkel Skjærven - er ofte en mørkedesign.

Premieren var på Det Norske Teatret 19. oktober 2018.

No comments:

Post a Comment