Januar 2016: Tenk om

«Tenk om». Det Norske Teatret. Av: Brian Yorkey (tekst) og Tom Kitt (musikk), oversatt av Ola E. Bø og Erlend Loe. Med: Heidi Gjermundsen Broch, Frank Kjosås, Pål Christian Eggen, Jon Bleiklie Devik, Morten Svartveit, Julie Moe Sandø, Silje Lundblad, Tiril Heide-Steen, Judy Nyambura Karanja, Hans Rønningen, Paul Åge Johannesen, Jonas F. Urstad. Regi: Marit Moum Aune. Musikalsk ansvarlig: Simon Revholt.

To tråder, litt for mange floker.

TERNING: FIRE

Tilfeldigvis valgt

Med klarere prioriteringer kunne «Tenk om» vært sterkere teater.

TEATER: Valg og tilfeldigheter legger to ulike livsløp for Marianne - eller Mari og Anne (Heidi Gjermundsen Broch). Utgangspunktet er et tilsynelatende lite valg som får store konsekvenser. To alternative tråder - prestisjekarriere eller familieliv - trekkes over en femårsperiode. Noen ganger sammenfiltres trådene, andre ganger flises de opp.

Sterk sang

«Tenk om» (originaltittel «If/Then») er amerikanerne Brian Yorkey og Tom Kitts andre musikal sammen. Også den første, «Next to Normal», tok for seg parallelle virkeligheter - den gang, i form av parallelle virkelighetsforståelser - og også den ble i Norge vist på Det Norske Teatret. Også i den tolket Heidi Gjermundsen Broch den sentrale rollen. Som schizofrene Diana mottok hun både Kritikerprisen og Heddaprisen. Hennes innsats er særs solid også som Marianne - nyansert, nær, kompleks, med emosjonell dybde og troverdighet både i sang og spill - men materialet er ikke like sterkt som sist.

Melodiene er fengende, men litt for mange av (særlig første akts) sangtekster er gjentagelser over samme tema, valgets karakter. Når det er sagt, ligger også forestillingens største styrke i sangprestasjonene. De største problemene er dramaturgiske, videreført fra Broadway-oppsetningen.

Overlesset

«Tenk om» virker overlesset, både i sin hovedhistorie og i sine underhistorier om Mariannes venner. Persontegningene de to scenariene imellom er ikke helt konsistente, og de ulike utviklingsløpene kan ikke forklares kun ut fra Mariannes påvirkning. Slik framstår også Yorkeys valg som vel tilfeldige, og digresjonene som litt for mange. I en alternativ virkelighet hadde han prioritert hardere - og «Tenk om» ville endt opp som sterkere teater. Marit Moum Aune & co har ryddet noe i strukturen, men kunne med fordel ha ryddet enda litt mer.

De to forløpene er enkle å holde fra hverandre, dels hjulpet av hyppig bruk av fornavn, dels ved brillebruk. Slik Idina Menzel på Broadway brukte briller i ett av sine livsløp, som hjemmemoren Liz, gjør Broch det samme som karrierekvinnen Anne.

I oversettelsen har Ola E. Bø og Erlend Loe flyttet handlingen fra New York til Oslo, med gode lokale tilpasninger, relevante sosiale markører og velplasserte særnorske vittigheter.

Premieren var på Det Norske Teatret 16. januar 2016.