Januar 2016: Märtha: The Musical

«Märtha: The Musical». Latter. Av: Vemund Vik (tekst og musikk), Christopher Pahle (tekst) og Martin Zimmer (tekst). Med: Cecilie Steinmann Neess, Espen Beranek Holm, Jakob Schøyen Andersen, Olli Wermskog, Sofie Bjerketvedt m.fl. Regi: Vemund Vik. Musikalsk ledelse: Erik Clausen.

Gøyal og glad.

TERNING: FEM

Søt, ikke syrlig

Om Disney hadde prøvd seg på satire, kunne resultatet blitt omtrent som «Märtha: The Musical».

MUSIKAL: Skurker er slemme, helter naive. Folket er bortskjemt, og alle mennesker er spesielle. Mest spesiell av alle er Märtha (Cecilie Steinmann Neess), tronarvingen (jada) som kan kommunisere med engler, hester, krabber og til og med selverklært geniale renessansemennesker (ridder Ari spilles av Olli Wermskog) og tørt resonnerende brødre (Mathias Luppichini spiller både Bror Prinsen og en talkshow-vert TV2-seere vil dra kjensel på).

Godlynt

Lyder det slemt? Det er det ikke. Så godlynt er harselasen at den godt kan kalles harmløs. Så snill er den at det blir feil å kalle det satire. Kontroversielt er det ikke. «Märtha: The Musical» spiller på gjenkjennelighet, med humørfylte stereotyper som dels skylder sitt til Disney, dels til kjendisblader. Strengest er Vik & co mot en oppdiktet skikkelse, professor Kelvin (Espen Beranek Holm), og en gruppe navnløse hetsere og nett-troll (her for tydelighetens skyld utstyrt med haler).

Ønsket om å høre sangprestasjoner bør ikke være en hovedårsak til å gå for å se «Märtha: The Musical», heller ikke ønsket om å se danseferdigheter. Dette er en humormusikal med vekt på de første fem bokstavene. Det er snakk om humor med humør, vittigheter med varme. Fleipen er folkelig inkluderende, raus og vennligsinnet, både når den rettes mot alternativ-miljøet og mot etablissementet. «Märtha» ironiserer over ideen om at alle mennesker må finne sin egen sannhet («det er sant hvis du synes det er sant»), men den samme ideen hylles også langt på vei.

Sjarmerende

Cecilie Steinmann Neess er en ekspressiv sjarmbombe som den sjokkrosa antrukkede prinsessen, som fører seg med tegnefilm-holdte armer og emosjonelle eksesser. Alle hennes følelsesutbrudd uttrykkes gjennom store gester og store bokstaver. Ingen er vel så blid som hennes Märtha, ingen er vel så velmenende, og ingen kan vel heller bli så såret. Jakob Schøyen Andersen, som spiller ulykkelig forelsket hest, må vi også få se langt mer av på norske scener. Han framstår med sans for timing, og evne til å uttrykke mye gjennom lite.

Andrea Austdahl står ansvarlig for kostymedesign og scenografi. Begge deler kan tyde på inspirasjon fra My Little Pony, Barbie-tilbehør og, igjen, Disneys prinsessefilmer.

Premieren var på Latter 28. januar 2016.