Mars 2017: Sånne som oss

«Sånne som oss». Haugesund Teater. Av: Leiv Arne Kjøllmoen og Henriette Vedel. Med: Nina Sele, Janna Kari Kvinnesland, Håkon Karoliussen, Ellen Andreassen, Kai Kenneth Hanson og Torbjørn Økland (musiker). Regi: Leiv Arne Kjøllmoen.

KOMMENTAR: Fantasilek med overskudd.

TERNING: FEM.

 

Nabolag i lag på lag

Muntert, sært og menneskelig skildres naboskapets gleder og sorger.

TEATER: Det handler om nabolag og om naboer, i stort og i smått og på godt og vondt: Om trygghet og tillit, om tilhørighet og fellesskap, om nykker og mistenksomhet, om overvåkning og fiendtlighet, om framvekst av konflikt og om framvekst av vennlighet. «Sånne som oss» er en idérik, friskt fabulerende, sprudlende anekdotisk forundringspakke, med sammensatte scener fra så vel gjenkjennelig som absurd samspill mellom naboer.

Stadige vrier

Episodene er fantasifullt utformet, i en dramaturgi som skifter mellom uttalt komikk og antydet alvor med ujevne, og dermed uforutsigbare, mellomrom. Vedel og Kjøllmoens påfunn er ofte rare og bisarre, noen ganger til og med groteske, men det som gjør «Sånne som oss» til slik en oppløftende overskuddspreget opplevelse, er de stadig overraskende omdreiningene underveis. Stemningene skifter mellom varm, nær og gjerne litt pussig vinklet karakterhumor til mer urovekkende oppvisninger av slikt som kan gå galt når mennesker lever tett på hverandre (tenk holdning «naboskap hadde vært fint, om det ikke var for den fordømte naboen»). Alltid er en eller flere vrier på det ventede, eller vanlige, lagt inn. En demoniseringssekvens der en av nabolagets kontinuerlig smilende kvinner legger ut om en udefinert menneskegruppe som «mordersnegler» er direkte uhyggelig, ikke minst fordi den spilles med den samme muntre letthet som de gjennomført komiske delene. Den blir ikke mindre uhyggelig av at den løper ut i komikk.

Ensemblespill

Tittelen til tross: «Sånne som oss» er ikke teater av det slag som deler inn i «oss og dem», og skikkelsene inviterer heller ikke til identifikasjon. De er stiliserte særinger, med kroppsspråk like poengtert som i stumfilmkomikk, i lystig opprør mot det virkelighetsnære. Skuespillerne - Nina Sele, Janna Kari Kvinnesland, Håkon Karoliussen, Ellen Andreassen, Kai Kenneth Hanson - opptrer som likestilt ensemble. De er alle hvitsminket, på den lett klattete klovnemåten, ikke den selvutslettende pantomimemåten, de har polyesterparykker i identisk gulfarge, og alle er hvitkledde. Innimellom bruker de klovneneser også. Bare musiker Torbjørn Økland skiller seg ut, i gorilladrakt. Han er ikke en del av naboskapet, annet enn som lydfølge og bakgrunnsfigur, behandlet med samme selvfølgelighet som de todimensjonale bygningsomrissene kledd i kunstgress, og gorillautformingen framstår som en av de minst forankrede forunderlighetene i forestillingen. Musikken har noe av stumfilmkomikkens kvikke letthet i seg, den også.

Premieren var 16. mars på Haugesund Teater.