«1880 - Amerika». Statsteatret, i samarbeid med Tou Scene og
Rogaland Teater, vist på Oslo Nye Trikkestallen. Av: Yngve Sundvor i samarbeid
med ensemblet. Med: Gard B. Eidsvold, Cato Skimten Storengen, Per Kjerstad, Kim
Sørensen. Regi: Yngve Sundvor.
Hjemmeseier på bortebane.
TERNING: FEM
Utvandrere med innsikt
Tradisjon eller tilpasning? Immigrantens evige dilemma
danner grunnlaget for Statsteatrets «1880 - Amerika».
Generasjonene strides om hvor norske de skal fortsette å
være.
ET TILBUD Å SI JA TIL
I Statsteatrets «1880 - Amerika» er uttrykket dels
fotoroman, dels brevdrama, dels fortellerteater, dels familiekrønike. Anstrøket
av mafiathriller er ikke fullt så framtredende som PR-materiale, slagord («A
tilbud you can't refuse») og problematikk kunne antyde. Men det finnes i
grunnhandlingen. Lutefiskmafiaen kjemper om markedsandeler. Motstanderen er
innfødt kapitalist.
Når det er sagt er familiens indre konflikt -
generasjonskonflikten - langt mer sentral for forestillingen enn forholdet
mellom familien og folk utenfor. For far Salomon (Per Kjerstad) ligger trykket
i «norskamerikaner» på «norsk», med et stort kryss over «amerikaner». Protestantiske
verdier skal følges, norske dialekter (skuespillerne bruker stort sett sine
egne, fra ulike deler av landet) skal snakkes, lefse skal spises og ski skal
hoppes på. Sønnen Johannes (Gard B. Eidsvold) vil leve i den nye verden, etter den
nye verdens normer, mens det viktigste for sønnen Gabriel (Kim Sørensen) er å
gjøre faren til lags. Han vet ikke helt hvordan han skal få det til, men tror
nok svaret ligger i å bruke vold. Onkel Otto (Cato Skimten Storengen) sliter
med det meste.
De fire skuespillerne bekler dessuten et utsøkt utvalg
biroller, og de bytter på fortellerrollen, med kvinnelige tilleggsaktører i
fotoform som utvidelse av ensemblet.
HALVVEIS I HISTORIEN
Med «1880» er Statsteatret kommet halvveis i sin
norgeshistoriske forestillingsserie. Samtlige av forestillingene så langt har
gitt humoristisk historieundervisning med samtidsrelevans. Tonen i «1880» er
noe alvorligere enn de foregående, innslagene av bisarr crazykomikk ikke like
mange eller hyppige som i de tidligere forestillingene. Det ligger en
skjebnesvanger visshet over den retrospektive fortellerformen som er valgt, en
skjebnesvanger visshet som skal bli fulgt opp i plottet. Men misforstå ikke: Også
dette er komedie, og slik undertegnede ser det, morsom komedie, med effektiv
historiefortelling, raske rollebytter og fartsfylt komprimerte sveip i tid. De
som har sett Statsteatrets fire tidligere, vil kjenne igjen kompaniets
signaturvirkemidler i typetegningshumoren, de fjerdevegg-flyttende
metateatergrepene, balansegangen mellom sjangerbevissthet og sjangerbrudd, den filmflørtende
referanseleken og de fysisk-visuelle overraskelsene.
«1880 - Amerika» hadde urpremiere på Tou Scene i Stavanger
24. april. Anmeldelsen ble skrevet ut fra Oslo-premieren 6. mai. Etter endt spilleperiode på Oslo Nye Trikkestallen drar forestillingen
på Norgesturné.
No comments:
Post a Comment