Teater på hjul
Det oppsøkende teatret var ikke dødt.
SIGNALER: Det lyder
1970-talls: Om ikke folket kommer til teatret, skal teatret komme til folket.
Det skjer igjen nå. Denne uka ruller Tigerstadsteatrets flyttbare teater
Tigerbussen i gang. Den skal besøke oslobarn i nærmiljøet. Barna skal få se
nylagd teater om temaer de er opptatt av. De fleste av forestillingene blir
gratis, for målet er at alle barn i Oslo skal kunne se tigerne spille teater.
Først skal kompaniet besøke områdene der flest fattige barn bor.
Det
oppsøkende teatret hadde sin storhetstid på 1970-tallet. Forestillingene var
ofte politiske, med tyngdepunkt til venstre, formater var små og enkle, og
produksjonskostnadene måtte holdes lave. Utbyggingen av regionteatre og større
teaterhus, økte forventninger til teknikk, og en politisk motreaksjon - jappetiden
- gjorde formen mindre viktig, og dessuten ofte latterliggjort. Helt forsvant
det ikke, verken her til lands eller andre steder. Selv i Donald Trumps fødeby,
New York, driver The Public Theater fortsatt en ambulerende enhet som besøker
blant annet fengsler, sykehjem og overnattingssteder for hjemløse med
oppsetninger. I Norge virker tanken atter en gang ny, og Kulturrådet og Oslo
kommune mener den er så god at de har bidratt med til sammen to millioner
kroner for å få det til. Oslo Nye Teater, Det Andre Teatret og Redd Barna er
også samarbeidspartnere. I forsøksperioden spiller Tigerstadsteatret også
enkelte betalforestillinger, for publikum som ikke har forhåndsreservert.
I fjor
fylte det samme kompaniet selve rådhussalen i Oslo Rådhus med en interaktiv
teaterinstallasjon, «Tigerstadskids». Den gang kom barn fra alle kanter av byen
for å kunne delta. Kunstnerne benyttet sjansen til å spørre barna hva de vil se
teater om. De lyttet og noterte. Tigerstadsteatret bruker intervjuer som en del
av idéarbeidet og tester også ut prosjektene på barn underveis. Blir det kunst
av slikt? Eller ender det opp som et slags formålsparagraf-styrt sosialpolitisk
omfordelingstiltak? Begge deler er naturligvis mulig, men dette er kunstnerne
som allerede har bevist at de vet hva de gjør.
Også før
Tigerstadsteatret ble stiftet hadde regissør Hilde Brinchmann arbeidet med
interaktivt teater. Hennes tolkning av «Trollmannen fra Oz» for Brageteatret
fikk Heddaprisen for beste barne- og ungdomsforestilling i 2015. Samme år sto
Riksteatrets «Peer, du lyver!» på nominasjonslista, med manus av Tiger-kollega
Toril Solvang. Året etter vant Hålogaland Teaters «Den sommeren pappa ble homo»
prisen, også den med manus av Solvang. Produsent Wenche V. Paulsen har lang
erfaring med å sende teateroppsetninger ut på veien. For Riksteatret har hun organisert
turneer landet rundt. Dette blir annerledes: Bussen er i seg selv teatret, med
et scenerom på 6 x 10 meter. Stort er det ikke, men fordi det er flyttbart, vil
det likevel dekke store områder.
Kommentaren sto på trykk i Dagbladet 17. april 2018. Premieren på «Tigerbussen kommer» var 20. april.
No comments:
Post a Comment