«Cally». Det Norske Teatret i samarbeid med Dramatikkens hus.
Av: Ruth Lillegraven. Med: Ingeborg S. Raustøl, Petter Winther, Eivin Nilsen
Salthe og Espen Reboli Bjerke. Regi: Maren E. Bjørseth.
KOMMENTAR: Leken, fartsfylt og lydhør.
TERNING: FEM
Levende historie
Teater om personlighet og med personlighet.
TEATER: Hun var sanger, skuespiller, dikter. Hun prøvde seg
som dramatiker og som skuespiller, og hun ble Det Norske Teatrets NS-utnevnte
teatersjef. I sin tid var Cally Monrad en omstridt celebritet. «Cally»
portretterer henne slik hun kanskje var. Viktigere: «Cally» gjør medrivende
teater ut av allment engasjerende livsvalg. Karrierevalg. Familievalg. Politiske
valg. «Cally» er en fortelling om vekst og fall, ny vekst og nye fall. Hovedpersonen
vises som et viljesterkt menneske med trang til å hevde seg. Hun er rastløs,
med kraftige humørsvingninger og ustø dømmekraft. Ingeborg Sundrehagen Raustøl
gir en dynamisk framstilling av en kraftfull personlighet, med klart formidlede
nyanser i raske stemningsskifter.
Den ene og de andre
Gjennom korte scener trekkes lange linjer, med vekt på utvikling
i situasjon og i menneskelige forhold. Maren Bjørseths regi er effektiv og
underholdende, rik på godt utvalgte, skarpt karakteriserende og ofte lekne
detaljer. Musikkbruken er en selvfølgelig, integrert del av person-, tids- og miljøtegning.
Callys selvbilde, hennes ambisjoner og hennes pretensjoner, hennes forsøk på å
innsmigre seg og hennes reaksjoner på andres beundring eller kritikk framgår i
disse. Espen Reboli Bjerke, Petter Winther og Eivin Nilsen Salthe opptrer som
trehodet kritiker-og-folkesnakk-kor, en tydeliggjøring av andres blikk på Cally
og av hennes syn på de andres blikk. Hun møtes ofte av latterliggjøring,
nedlatenhet. Også gjennom den ros hun får lyder nedlatenheten. Salthe, Bjerke
og Winther går dessuten inn og ut av rollene som et utvalg av menneskene i
Cally Monrads liv: Hennes far, hennes datter, hennes sønn, tre av hennes fire
ektemenn, en selskapsvertinne, politimenn, Bjørn Bjørnson og Vidkun Quisling. I
alle scener er hun navet. Alle andre vises slik hun ser dem. Winther
akkompagnerer dessuten hennes sangscener.
Fiksjon og fakta
Det som gjengis av faktainformasjon i «Cally» er reelt, men
dialoger er oppdiktet og scener komprimerer slikt som i virkeligheten var lange
handlingsforløp. Ruth Lillegraven kaller derfor sin dramatikerdebut fiksjon. Like
fullt gir både teaterteksten og den forestilling som har vokst ut av den interessante
innblikk i en personlighet, et liv og en tid. Bodil Stenseths biografi,
«Sangerinnen: Cally Monrads liv og kunst», har vært en sentral
informasjonskilde. Lillegraven krediterer den og Alfred Fidjestøls historiebok
om Det Norske Teatret som nyttige. For øvrig siteres noen av Monrads egne
tekster, og ved et par anledninger blir historiske lydopptak av henne brukt.
Premieren var på Det Norske Teatret 8. mars 2018.
No comments:
Post a Comment