Oktober 2016: Jeg er Robin Hood

«Jeg er Robin Hood». Teater Innlandet. Av: Morten Joachim og Line Hofoss Holm, musikk av Torbjørn Dyrud. Med: Henrik Hoff Vaagen, Ane U. Øverli, Knut Erik Engemoen, Tom Styve, Marit Synnøve Berg, Yngve Berven, Ghopi Prabaharan og Jacob Vigeland. Regi: Morten Joachim.

KOMMENTAR: En annerledes heltehistorie.

TERNING: FEM.

Ut av myten, inn i livet

Legenden om Robin Hood møter nåtidsvirkeligheten.

TEATER: Pappa sitter i fengsel. Mamma er blakk, fortvilet og ikke helt til å stole på. Mammas nye samboer er en ekkel hustyrann. Han truer og kuer, herjer og slår. Mamma skjønner ikke først hva som skjer, men snart er også hun redd ham. Hva skal en tolvåring gjøre? Robin (Henrik Hoff Vaagen) vet hva Robin Hood ville ha gjort. Under mottoet «heller fredløs enn pingle» - en signaturfrase som gjentas såpass mange ganger i løpet av forestillingen at samtlige i salen er garantert å få den med seg - gjør han inspirert opprør.

Veksler mellom plan

Scenen er en krysning av nedslitt bolig og eventyrskog. Kristin Bengtson, som har ansvar både for scenografi og kostymedesign, har gitt et digert tre sentral plassering, et tre skuespillerne underveis klatrer og leker i, og skyter piler mot. Fargene går i toner av grønt, brunt og blått, med en og annen kontrast lagt inn. All handling skjer i dette rommet, både den virkelighetsnære og den eventyrlige. Dette er et smart valg, for også historiefortellingen i «Jeg er Robin Hood» veksler lett og utvunget mellom virkelighetsnivået og fantasiparallellen. Slik blir dette i tillegg til en historie om hjemmevold, motstand og solidaritet også en historie om viktigheten av historier: Som hjelp til å forstå eget liv. Som hjelp til å finne utveier. Som forsikring om at en ikke er alene.

Robin, viser det seg, er ikke alene. Samspillet mellom de skuespillerne som spiller barn og unge - Vaagen, Engemoen, Øverli, Styve og Vigeland - er preget av troverdig direkte, åpent kroppsspråk. Mellom de fleste av dem ligger der trygt formidlet og voksende varme. Kampscenene, koreografert av Eugenio «Keno» Morales, er lekne og livlige.

Kriseinnsikt

Den største spenningen i «Jeg er Robin Hood» er knyttet til spørsmålet om hvilken side i konflikten mamma - sheriffen - til slutt vil ende opp på. Marit Synnøve Berg klarer å ikke avsløre for mye for tidlig, og med det blir nok hennes rollefigur også mer egnet til å skape et tankevekkende ubehag i unge tilskuere enn den slesk-slemme skurkaktighet som Yngve Bergens Johan står for. Dette er en rollefigur som står komedien nær nok til at den ikke egentlig er skummel eller skremmende, men Berven klarer også å få fram en stakkarslighet i sin Johan som gjør ham gjenkjennelig og trist - og det på måter som kanskje til og med kan virke trøstende for de i publikum som selv kjenner personer som ham litt bedre enn de skulle ønske.

Alt i alt er «Jeg er Robin Hood» en tekst og en teaterproduksjon som viser stor innsikt i og forståelse for virkningene av utrygge hjemmeliv. Morten Joachim, som regisserer, og som sammen med Line Hofoss Holm har skrevet teksten, klarer igjen å gjøre det sammensatte og vanskelige både underholdende og lett tilgjengelig.

Undertegnede vil anslå at forestillingen er særlig egnet for aldersgruppen rundt ti år.

Premieren fant sted på Teater Innlandet, Hamar, 13. oktober 2016.