September 2012: Spamalot

FAKTA:

«Spamalot». Folketeateret. Av: Eric Idle, oversatt av Teodor Janson. Med: Atle Antonsen, Reidun Sæther, Espen Beranek Holm, Anders Baasmo Christiansen m.fl. Regi: Anders Albien. Musikalsk ansvar: Hans Einar Apelland (med arr. av Björn Claeson).

Latter og legende.

TERNING: FEM

Ridderlig moro

Atle Antonsen og hans menn er riddere av gulle god.

MUSIKAL: Bland barnsligheter og kultivert satire. Myter. Legender. Religionsfilosofi. Politisk teori. Litteraturreferanser. Fysisk komikk. Livsglade absurditeter. Blod, gørr og klovnegags. Kort sagt: Alt som gjorde Monty Pythons humor til akkurat Monty Pythons humor. Du finner eksempler på alt sammen også her. «Spamalot» har tålt oversettelsen til norsk språk og norsk scene.

Sterkt ensemble

Atle Antonsen klarer seg godt, i rollen som Kong Arthur. Et sangtalent skal vi ikke påstå at han er. Samtidsdansen gikk heller ikke glipp av noe stort da han gjorde sitt karrierevalg. I en musikal som ikke er en antimusikal - på en og samme tid tro mot sjangeren og en parodi på sjangeren - ville han neppe vært en selvskreven hovedperson. I «Spamalot» er han det riktige valget, med sin evignøytrale ansiktsmimikk og sin gode timing.

Hans riddere - Trond Espen Seim, Espen Beranek Holm, Anders Baasmo Christiansen, Håvard Bakke - er et elskelig utvalg. Uten å røpe detaljer kan vi antyde at hver især viser uante sider av seg selv, til fryd og fornøyelse for sitt publikum. Byttene mellom ridderroller og andre biroller - motstandere, mødre og andre merkverdigheter - er gjort med overskudd og energi, og byr også på mye moro.

Diva

Navnet Reidun Sæther kommer du til å få høre igjen. Hun er utdannet i Sverige og har også tidligere hatt flere musikalroller i Norge (Cosette i Akershus Teaters «Les Miserables», Griddlebone i «Cats», Killer Queen i «We will Rock You»). Med «Spamalot» vinner hun divastatus. Det faktum at resten av ensemblet er valgt mer for sine komiske evner enn for sine sangstemmer (Patsy, eller Kim Sulocki, er den av dem som klarer seg best vokalt, mens Trond Fausa Aurvåg i falsett synger vidunderlig overlagt falskt hele veien) gir henne anledning til å glitre ytterligere.

Nevnte Selecki er også en hyggelig overraskelse. Han gjorde rollen som Patsy også i svensk versjon av «Spamalot». Den norske utgaven er hans første jobb på en norsk scene, og det er tydelig hvorfor regissør Albien har ønsket å beholde ham. Både fysisk og spilleteknisk danner han en festlig kontrast til Antonsen, og han blir en sidekick å huske lenge.

Holder mål

For oss som har sett engelskspråklig versjon av musikalen (undertegnede, både på New Yorks Broadway og i Londons West End, dog ikke svensk utgave, som regien visstnok er mer eller mindre direkte overført fra) er det naturlig å sammenligne. Også for oss er det slik at Oslo-utgaven mer enn holder mål.

Teodor Jansons oversettelser flyter fint i norsk, både i sang og tale, samtidig som ord og stemninger er tro mot pythonske originaler. Scenografien, av den svenske trioen Dillberg (fornavn Fredrik, Peter og Marianne) ligger nær originalversjonen, men har lekne lokale variasjoner tilpasset Folketeaterets scene, og den tilfører flere overraskelser underveis. Om koreografien (av Siân Playsted) kunne vi ha sagt det samme.

«Spamalot» er kanskje ikke den hellige gral. Men det er en herlig musikal.

Premiere var på Folketeateret 20.09.2012.