Oktober 2012: D-Dag Live

«D-Dag Live». Latter/Stand Up Norge/Norgesturné. Av og med: Dag Sørås. Produsert av: Stian M. Pettersen.

Dystre rampestreker.

TERNING: FIRE

Dags for Dag

En sunn porsjon pessimisme er godt for sjelefreden. I «D-Dag Live» gir Dag Sørås deg hele ukas dose.

STAND UP: Hvorfor ler vi av dystopi? Kanskje får det oss til å føle oss overlegne. Egen dårskap er andres dumskap. Kanskje fungerer det som en forsikring om at dette er satirisk ment, så ille som dette er det da virkelig ikke. Og om vi aksepterer at det er så galt, finnes det da bedre måter å takle det på enn å le? Det er et element av katarsis i det, en renselse. En form for sjokkterapi uten ubehagelige bivirkninger.

Aggressivt

Dag Sørås er Norges fremste representant for akkurat denne humorsjangeren; dystopisk sjokkterapi. Skal vi finne navn å sammenligne ham med, må vi utenfor Norges grenser. Han har et slektskap med sin erklærte favorittkomiker, Doug Stanhope (som han forresten har arbeidet som oppvarmer for). Han er ikke helt uten likhet med Frankie Boyle, Chris Rock, Sarah Silverman. Lenger bak finnes en gjeld til Lenny Bruce, den hensynsløse humors far. Dette ligger i hardtslående, svartsynte, spissformulerte erklæringer, retorisk aggressivt alvor (eller liksomalvor) henimot det militante. Vi kan kalle det ironisk misantropi, eller karikert, pessimistisk satire, en dyster-distansert demonstrasjon av hvor patetiske vi mennesker er, pepret med kraftuttrykk og vulgariteter.

De fleste vulgaritetene har et satirisk formål, men ikke alle; noen er snarere tankesprang, digresjoner. Noen, som i betraktningene om pornostjernen som henter i barnehagen, er direkte ubehagelige; en kollisjon av verdener vi ellers helst vil holde pent fra hverandre. Han vet det, selvfølgelig, det er derfor han gjør det.

Hykleri

Hykleri, enten det er religiøst, politisk eller sosialt, er et yndlingstema. «Det finnes ingen prinsipielle tankeganger igjen», erklærer han, og går deretter straks i gang med å motbevise sitt eget utsagn. Så prinsipiell at det blir komedie, så rasjonell at det blir irrasjonelt. Dag Sørås er en refsertype av kategorien «jeg kunne ha vært humanist, hadde det ikke vært for at folk er så grenseløst dumme». Men så framstår han likevel som mer av en menneskevenn enn de gjør, de som han avkler med sin humor.

Som utøver er han blitt tryggere. Han stresser seg ikke opp når ikke alle poenger når alle publikummere, han fortsetter sitt løp, lar seg ikke forstyrre, går videre.

Han lar ikke sitt eget hykleri slippe unna, heller. Han er brutalt selvkritisk, minst like hensynsløs mot seg selv som mot sine øvrige ofre. Ofte verre. Dag Sørås viser ingen frykt for å framstå som usympatisk, og i det blir han sympatisk.

Oslo-premiere var på Latter 04.10.2012. Showet hadde da vært spilt flere steder i Norge før det.