Bakgrunnsartikkel: Tony Kushner, Larry Kramer og det politiske teatret

«En kunstners arbeid har alltid den samme essensen: Ganske enkelt å fortelle sannheten.»
Tony Kushner

«Vi burde ikke dømmes til døden fordi vi er de vi er eller elsker dem vi elsker.»
Larry Kramer

Det politiske er personlig

Larry Kramer og Tony Kushner har gjort det politiske teatret relevant igjen.

TEATER: «Det personlige er politisk», var et feministcredo på 1970-tallet. I 2011 kan vi snu på det: «Det politiske er personlig».
I aktuelle dramaer spør de amerikanske dramatikerne Larry Kramer («The Normal Heart») og Tony Kushner («The Intelligent Homosexual's Guide to Capitalism and Socialism with a Guide to the Scriptures», forkortet «iHo») hva det koster å være idealist og hvor mye man skal ofre for det man tror på.
Svaret? Kushner lar det stå åpent. Kramer er ikke i tvil om at man skal og må gi alt.

TONY KUSHNER OG LARRY KRAMER diskuterer begge religion, økonomi og politikk. Begge har skrevet stykker som synliggjør enkeltmenneskets ansvar. Begge er, for å si det med Kushner, intelligente homoseksuelle. Men der er også store forskjeller mellom dem. Der den ene lar intellektet styre, er den andre styrt av indignasjon. Kushner – som er 54 år og legalt gift med sin Mark Harris - er en brobygger, en observatør og en forkjemper for forsoning og forståelse. Kramer – som er 76 og ble voksen i en æra der homofili var forbudt - er en aktivist, en deltaker, brølende av raseri, frykt og desperasjon.
Larry Kramer har aldri lagt skjul på at AIDS-dramaet «The Normal Heart» er selvbiografisk og at stykkets mest aggressive aktivist Ned Weeks er modellert etter ham selv. Selv nå, HIV-smittet og fysisk svak, fortsetter han å slåss. Etter hver forestilling av «The Normal Heart» deles det ut Kramer-flygeblader som forteller hvor lite som er gjort i kampen mot AIDS og hvor mye som burde gjøres. Han har flere kvelder selv stilt seg opp ved teatret for å dele dem ut, full av det samme raseriet han skriver med.

AIDS, mener Kramer, blir ikke tatt på alvor, fordi det er homser og tredjeverdensinnbyggere som lider mest. I dommedagsdramaet «Angels of America» diskuterte Kushner noe av det samme: Vi møter maktmenn som er redde for å miste innflytelse om noen får vite hva som skjer med dem. «Jeg er ikke homofil», hevder den dødssyke rollefiguren Roy Cohn, «Jeg er en heterofil mann som roter med mannfolk.» Han presser legen til å si at han har leverkreft, ikke AIDS.
I USA er kampen om homorettigheter det 21. århundres borgerrettskamp. Alle Larry Kramers arbeider går militant inn i denne kampen. Kushners syn er det heller ingen tvil om, men strategien er en annen: Han sammenligner homofiles kamp for respekt med andre gruppers kamp for respekt, ett menneskes verdighet med andres.
For Kramer er legning identitetsmarkør nummer én. For Kushner er de andre merkelappene like viktige: Akademiker. Kroppsarbeider. Mormoner. Jøde. Kommunist. Liberal.

KRAMER OG KUSHNER er begge opptatt av hvordan storpolitikk påvirker enkeltmennesker og hvordan makt og avmakt avgjør hvilke muligheter man har. De er opptatt av rettigheter og plikter, moral, individ og fellesskap.
Begges verk sammenlignes ofte med Ibsen og hans «En Folkefiende». Man kan godt si at Kushners Gus Marcantonio og Kramers Ned Weeks er moderne utgaver av Dr. Stockmann: Opposisjonelle, kontroversielle figurer som sier det ingen har lyst til å høre, koste hva det koste vil. Samtidig står de langt fra hverandre. Kommunisten Gus i har mistet troen på at han kan gjøre en forandring og vil dø, mens AIDS-aktivisten Ned bokstavelig talt kjemper for livet.
Stykkene har i år, hver for seg, gitt det politiske teatret en fornyelse. Kramers «The Normal Heart», som ble skrevet i 1985, men ikke tidligere har vært vist på Broadway, går på Golden Theatre og er en av årets store Tony-vinnere. Kushners «iHo» har gått på off-Broadway-teatret Public, samtidig som to av hans tidligere stykker, «Angels in America» og «The Illusion», har vært nyoppsatt på Signature Theatre.

DE TO ARGUMENTERER svært ulikt. Det vil si, Kushner argumenterer, for og imot. Kramer påstår. «iHo» er en nær fire timer lang forestilling full av diskusjoner, der Kushner prøver å belyse alle spørsmål fra flere sider. «Det er et skuespill, ikke en polemikk», som han sier det selv. Han bruker gjerne metaforer og symbolikk og det er ikke alltid klart hva symbolene viser til fra starten. Amerikanske kritikere kaller ham (nokså upresist) for teatrets siste intellektuelle. Kramers tekster er polemiske. Det er aldri tvil om hans standpunkt. Han er en fanebærer: Skråsikkert demagogisk, insisterende, overbevist, uten tvil og uten forbehold. Enten er du med ham eller mot ham.
De to var tidligere venner, men snakker ikke lenger sammen, nettopp på grunn av Kramers kompromissløshet. Han mener Kushner er for tvetydig, for lite av en aktivist. Kushner svarer at han ikke ser noen grunn til at han skal ta imot ordre fra sin eldre kollega. Han aksepterer ikke sensur, heller ikke fra meningsfeller.
De fortjener begge å lyttes til. Alt de sier, angår flere enn dem selv.

FAKTA
Tony Kushner
Amerikansk dramatiker, forfatter og oversetter, født 16. juli 1956 i New York.
Blant hans mest kjente skuespill er todelte «Angels in America», «Perestroika» og «Homebody/Kabul», samt musikalen «Caroline, or Change».
Har vunnet Tony-priser for begge deler av «Angels in America» og Pulitzer for første del av det, «Millennium Approaches», pluss tre Obie-priser, en Olivier Award og en Emmy. «iHo» går off-Broadway og kunne derfor ikke nomineres til Tony.
Har også skrevet filmmanus, blant annet til Steven Spielbergs «München» (som han ble Oscar-nominert for) og til Mike Nichols filmatisering av «Angels in America».
Har også gjendiktet flere Brecht-stykker, samt operaen «Brundibár» til engelsk.

FAKTA
Larry Kramer
Amerikansk dramatiker, forfatter og aktivist, født i Bridgeport, Connecticut, 25. juni 1935.
Blant hans mest kjente skuespill er «The Normal Heart», «Just Say No, a Play about a Farce» og «The Destiny of Me».
Var en av grunnleggerne bak helseorganisasjonene Gay Men's Health Crisis og ACT UP (AIDS Coalition to Unleash Power) på 1980-tallet. «The Normal Heart» er i stor grad selvbiografisk og fra denne perioden. Kramer er selv HIV-positiv.
Ble Oscar-nominert for filmmanuset til «Women in Love» (1969), har også fått to Obie-priser og vært finalist til Pulitzer. «The Normal Heart» har fått Tony-prisen.
Romanen «Faggots» (1978) regnes som ett av hans hovedverker. Kramer skriver nå på en bok om USAs homoseksuelles historie som blir enda mer omfattende, «The American People: A History».


TONY-VINNER I ÅR: «The Normal Heart» fikk tre Tony-priser da teaterprisen ble delt ut 12. juni; for beste nyoppsetning, mannlige birolle (John Benjamin Hickey) og kvinnelige birolle (Ellen Barkin). Joe Mantello var også nominert for mannlige hovedrolle og Joel Grey og George C. Wolfe for regi.

JØDISK KONTROVERS: Tony Kushner er selv jødiskfødt, men tidligere i vår ble han beskyldt for antisemittisme og mistet nesten en æresgrad fra City University of New York fordi han også har engasjert seg for palestineres rettigheter.

Artikkelen sto på trykk i Dagbladet 30.06.11.