September 2010: Next to Normal

«Next to Normal» av Brian Yorkey og Tom Kitt, oversatt av Odd W. Surén, Det Norske Teatret. Med: Heidi Gjermundsen Broch, Jon Bleikli Devik, Frank Kjosås, Charlotte Frogner m.fl. Regi: Svein Sturla Hungnes. Koreografi: Marianne Skovli Aamodt. Musikalsk ledelse: Atle Halstensen/Svenn Erik Kristoffersen.
Unormalt sterkt

Brutalt god

«Next to Normal» er et sjelevrengende sterkt familiedrama.

MUSIKAL: Diana (Heidi Gjermundsen Broch) har levd halve sitt liv i mental ubalanse. «Next to Normal» er rystende, rørende teater om hvordan det er for henne og for dem som står henne nær.
Sinnrikt
Scenebildet er et hus i flere etasjer. Ingen vegger, vi ser rett inn. Inni og utenfor det utspilles scenene, ofte parallelt. Slik melodilinjene flettes i hverandre og i teksten, foregår handlingen på flere plan. Noe er virkelig, noe er imaginært, og hva som er hva, blir først klart etter hvert som dramaet utvikles og utdypes. Slik blir vi gjort delaktige i Dianas vrangforestillinger, men vi får også se alt det hun går glipp av. Hva det koster å være sterk. Hva det koster å være oversett. Heidi Gjermundsen Broch rommer alle Dianas sinnsstemninger. Nervøsiteten. Uroen. Apatien og virkelighetsflukten. Det anstrengte. Det maniske. Aggresjonen. Desperasjonen. Håpet. Detaljene oppleves riktige, like ned til det bunnløse blikket hun har når hun sier «eg kjenner ingenting». Like ned til måten hun holder pennen når hun skriver under elektrosjokkpapirene. I kroppsspråket, og i stemmen, som av og til er bryskt avvisende, som en forsvarsmekanisme, av og til distansert, fordi hodet er andre steder, av og til nakent sårbar, fordi hun plutselig vet hvor hun er.
Uvant musikal«Next to Normal» vant i år Pulitzer-prisen for beste drama. Bare sju musikaler har gjort det før den, og ingen av dem har vært så viktige som denne. Sjelden ser vi så kraftfulle teatertekster oppført med eller uten musikk. Tonefølget rommer like mange stemninger og nyanser som teksten. Tidvis utdyper musikken rolleskikkelsenes følelsesmessige ståsted. Tidvis gir den publikum pauser for å puste friere enn vi kunne ha gjort, hadde stykket blitt spilt som rent tekstdrama eller rent fysisk teater. Slik får vi ta inn over oss styrken i det vi ser.
«Next to Normal» er ingen feelgood-musikal. Nettopp derfor føles den så god å se.

Premiere var på Det Norske Teatret 04.09.2010.