September 2010: Buddy Holly - the Musical

«Buddy Holly – the musical» av Alan Jones og Rob Bettison, Folketeateret. Med: Heine Totland, Ingeborg Sundrehagen Raustøl, Elisabeth Carew m.fl. Regi: Pontus Ströbaek.
Flat rockehistorie.
TERNING TRE

Hull i Holly

«Buddy Holly – the musical» har musikk. Den mangler drama.

MUSIKAL: Tredje februar 1959 styrtet et småfly over Iowa, USA. Om bord var 22 år gamle Buddy Holly, mannen bak «Peggy Sue», «That'll be the day» og «Not Fade Away», 17 år gamle Richie Valens, som nettopp hadde blitt stjerne med «La Bamba» og 28 år gamle Big Bopper, plateprateren som også hadde artistdrømmer. «The Day the Music Died», kalte Don McLean det i sin sang «American Pie», og uttrykket ble adoptert av verdens mange Buddy-fans.
«Buddy Holly» er musikalen om de siste fire-fem årene før styrten. Den er en såkalt «jukebox musical», som amerikanerne kaller det; altså, en musikal som i stor grad består av å spille om igjen gamle hits og som i mindre grad prioriterer handling. I tillegg til Buddys egne låter, får publikum også høre Valens' «La Bamba», Big Boppers «Chantilly Lace» og andre superhits fra samme periode. Musikken er ledsaget av korte utspilte scener – ikke omvendt – og i dem tegnes en skisse av en livshistorie. Det handler om da Buddy (Heine Totland) brøt med countrymusikken, fant rocken og ble stjerne. Og helt raskt om da han møtte kona, Maria Elena Santiago (Ingeborg Sundrehagen Raustøl) og fridde til henne, bare timer ut i den første daten. Mannen hadde med andre ord et kort og hektisk liv.
«Buddy Holly – the musical» utnytter ikke de muligheter for drama som fantes i dette livet. I stedet er musikalen en pedagogisk og nokså tørr innføring i rockehistoriens begynnelse og i kontraktsforhold for dens artister. Skuespillet er flatt og uten nyanser, og kroppsspråk og mimikk er av typen «tilrettelagt for bakerste rad», overtydelig. Heine Totland får lite dybde å utforske i tittelrollen. At han spiller en mann som bare er halve hans alder oppleves ikke som forstyrrende. Stemmen harmonerer med Hollys egen og passer i de musikalske arrangementene. Men slik rollen er utformet, gir den ham ikke muligheten til å formidle hvem Buddy var som person.
Musikalen er blottet for personlighet. Heldigvis har den musikken, og den lever.

Premiere var i Folketeateret (som faktisk heter Folketeateret og ikke Folketeatret) 22.09.2010.