«Min Familie» av Tracy Letts, oversatt av Per Qvale, Den Nationale Scene. Med: Anne Marit Jacobsen, Marianne Nielsen, Wenche Kvamme m.fl. Regi: Kim Bjarke.
Tafatte menn og troll til kjerringer.
Klamme favntak
Den bergenske «Min Familie» spilles så frodig at den nærmer seg overgrodd.
TEATER: Tracy Letts’ innholdsspekkede familiesaga settes opp for andre gang i Norge, et halvår etter norsk premiere på Det Norske Teatret. Stykket blander elementer fra såpeoperaen inn i det tradisjonelle tette amerikanske emosjonelle dramaet, fylt av parallelt løpende historielinjer.
Regissør Kim Bjarke har åpenbart hatt vansker med å velge om han ville vektlegge de komiske eller de tragiske elementene i det. Skulle han iscenesette såpeserien eller dramaet? Der DNT spilte «Familien» som en galgenhumoristisk tragedie, går DNS’ «Min Familie» rett som det er inn i en nær fjollet letthet. Den språklige rikdommen hos Tracy Letts ivaretas. Replikkene – snertne, saftige, syrlige, salte og ofte spydige – kler bergensdialekten, hos de av skuespillerne som bruker den. Men spillet er så overlesset av virkemidler at man som tilskuer kan bli utmattet av å se på.
De to viktigste skikkelsene – Anne Marit Jacobsen som mor og Marianne Nielsen som hennes eldste datter – spilles i hovedsak som tragiske figurer. Mor Violet er fortvilet ondskapsfull, manipulerende og beklemmende nær, en emosjonell utpresser. Hun misbruker piller, men også sin makt over døtrene. Datteren Barbara går inn i stykket som anstrengt behersket, men gradvis rakner fasaden og hennes tro på hva hun er i stand til å gjøre. Disse to, og Helge Jordal (som forsvinner på et tidlig tidspunkt) redder oppsetningen fra forflatning.
Rollegalleriet rundt dem fremstilles mer endimensjonelt. Trolig er tanken at de skal nærme seg komedien (eller såpen?), og i første akt går Wenche Kvamme som den vulgære tante Mattie Fae lukt inn i overspillet. Flere av de andre nærmer seg også, spesielt datteren Karen (Ellen Birgitte Winther) som snakker som en selvhjelpsbok og hennes forlovede Steve (Kim Kalsås) som ikke kunne vært sleskere. Disse, som dramaet i sin helhet, ville hatt godt av en noe strammere regi.
Premiere var på DNS 05.09.2010.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Hei!
ReplyDeleteMoro å lese din vurdering av denne framføringen på DNS! Var der på lørdag selv, og kan nok si meg enig i mye av det du skriver. Må ellers si at jeg elsker stemmen til Bjørn Willberg Andersen, så det var veldig moro å se han på scenen. Syns fremdeles at det var så dårlig at han ikke kunne være Varg Veum i filmene også. Bra at det var brukt tid på bl.a. klesskift i Min familie, slik får en fram hvordan settingen skifter. Det virker noen ganger som om ting skal gjøres så lettvint som mulig i moderne teateroppsetninger, da blir virkemidlene færre og det minner om latskap. Moro å se dette stykket ihvertfall!