September 2009: Taube

«Taube» av Bentein Baardson og Bodil Kvamme basert på Evert Taube, Edderkoppen. Med: Erik Wenberg Jacobsen, Andrea Bræin Hovig, Teodor Janson, Hilde Lyrån, m.fl. Regi: Bentein Baardson. Musikalsk ansvarlig: Morten Michelsen.
Dvelende tonedikt.
TERNING: FIRE

Langdryg skjønnhet

«Taube» er en nydelig hyllest. Men den er for lang.

MUSIKKTEATER: Det er så pent, så pent. Scenebildet er vakkert. Lydbildet er vakkert. Og om gjentakelsene blir vel mange, er «Taube» likevel en usedvanlig stilren forestilling. Paradenumrene er mange og skjønnhetsfeilene få. Skjønt, sekvensene der Taube psykoanalyseres og hans kvinnesyn og moralske svakheter karakteriseres, er unødvendige. Vi trenger ikke at Ellinor (Hilde Lyrån) forteller oss at han idealiserte prostitusjon og hadde et «forferdelig» kvinnesyn. Det vet vi allerede. Simpelthen ved å bruke Taubes egne ord demonstrerer «Taube» igjen og igjen hvordan Evert Taube skjønnmalte både kvinners slit og menns slit. Slitet på havet. Slitet i havna. Slitet på pampasen. Slitet i prostitusjonen. Også forestillingen skjønnmaler og sentimentaliserer, slik den må, når motivkretsen er Taubes og sangene er hans.
All skjønnmalingen resulterer, naturligvis, i skjønnhet. «Taube» er som å tre inn i en av Toulouse-Lautrecs stiliserte nattklubb-plakater, rendyrkede vakre utsnitt i rødt, svart, hvitt og toner av brunt. Skyggesilhuetter mot skjermer i vekslende farger gir assosiasjoner til stumfilm og betagende vakker sang ledsager de dvelende bildene. Endelig får Teodor Janson bruke sin mektige sangstemme i en rolle der pomp og prakt og patos er ønsket. Endelig får Erik Wenberg Jacobsen spille sjarmør. Andrea Bræin Hovig er også en fryd i sin rolle som trassig forelskede Carmencita – selv om det ikke hadde skadet om hun og Wenberg Jacobsen hadde fått litt grundigere tangoundervisning.
Mot slutten blir det litt for mye av det gode. Dype tolkninger er det jo ikke snakk om, og det er de samme motivene som gjentas på ny og på ny. Da oppstår ønsket om at Baardson & Kvamme hadde gjort et strengere sangutvalg i sin hyllest til Taube, før forestillingen hadde blitt presentert for publikum. Men pent er alt.

Premiere var på Edderkoppen 18.09.09