September 2009: Frustrerte Fyrer

«Frustrerte fyrer» av Karsten Fullu, Espen Hana, Trond Hanssen m.fl, Dizzie Showteater. Med: Sven Nordin, Nils Vogt, Tor Erik Gunstrøm og Espen Hana. Regi: Lars Erik Holter. Musikalsk ansvarlig: Atle Halstensen.
Best som traust.
TERNING: FIRE

Trauste karer

Best er «Frustrerte fyrer» når de ikke forsøker å fornye seg selv.

SHOW: Det er ikke lett å være Sven Nordin, Nils Vogt, Tor Erik Gunstrøm og Espen Hana og skulle overraske sitt publikum. De fire, og deres regissør Lars Erik Holter vet hva vi forventer av dem. De vet nøyaktig hvilken humorstil de selv forbindes med: Trygt plantet i den norske revytradisjonen som bejubles av «folk flest», med innslag av buskis, store mengder Tore Ryen-inspirasjon, parykker, kostymer, gummiansikter og grimaser. Men lenge klarer de ikke dy seg fra å servere «seg selv» med en «vri». Nordin, Vogt, Gunstrøm og Hana synger Dum Dum Boys. De ljuger på seg pornokarrierer og de spiller mafiosoer med flere «Shut the fuck up» enn i en middels Tarantino-sekvens. Og vi tenker nei. Nei. Nei. Nei og atter nei. For nei, dette er ikke fornyelse til fornøyelse. Dette er kunstig og stivt, det kler dem ikke, og det er ikke en gang morsomt.
Så skjer det noe. Omtrent halvveis ut i showet, legges alle fornyelsesforsøk til side, og de fire går tilbake til den humorstil de er kjent for. Trolig, den stil deres publikum er kommet for å se, kun med den ene lille vri at de fire herrene selv trer ut av rollene sine og kommenterer dem med jevnlige mellomrom. Gunstrøm får være Gunstrøm slik han var i Dizzie Tunes’ storhetstid. Espen Hana får komme med betraktninger ved tangentene. Vogt og Nordin får samspille og utfordre hverandre til å komme med stadig større overdrivelser. Og da begynner «Frustrerte fyrer» underlig nok å leve sitt eget fornøyelige liv. De overraskelsene som kommer etter dette er av det velkomne slaget. Som når Sven Nordin synger hyllest til salens kvinner, spesialskrevet av Jan Eggum for anledningen. Eller når Nordin og Vogt kler seg i kvinneklær og forteller hverandre om hemmelige affærer med, nettopp, Vogt og Nordin. Eller når de samme to spiller supportere for henholdsvis Lyn (Vogt) og Vålerenga (Nordin), i en sann kamp om hvem som er best i by’n. Nyskapende er det ikke. Men det fungerer adskillig bedre enn forsøkene på fornyelse som har kommet før det.

Premiere var på Dizzie Showteater 17.09.09.