September 2009: Litt av en mann

«Litt av en mann» av Elisabeth Botterli, Knut Nærum, Peder Udnæs, Karsten Fullu m.fl, Latter. Med: Rune Andersen og Espen Beranek Holm. Regi: Vemund Vik. Musikalsk ledelse: Espen Beranek Holm.
Hjertelig utlevering med stor innlevelse.
TERNING: FEM

Litt av et show

Espen Beranek Holm og Rune Andersen gjør hverandre – og Norge – morsommere.

SHOW: Den som etterlyser politisk humor i høst, har ikke vært på Latter. Den som etterlyser humor i politikken, har neppe sett showet heller. Som i gamle «Hallo i uken» har også «Litt av en mann» en vesentlig styrke i det følgende: Showet synliggjør det latterlige i tom retorikk og det veldig lite morsomme i hatsk skittkasting. Den politiske eliten utleveres med stor innlevelse, og publikum får gleden av å føle seg langt, langt smartere enn de parodierte.
DYNAMISK DUO
De kaller det Rune Andersens show, og Andersen er som parodiartist et usedvanlig godt utvalg av et godt utvalg menn, samt noen kvinner. Men «Litt av en mann» ville ikke blitt det samme hadde det ikke vært for ganske mye av en annen mann. Espen Beranek Holm er Norges beste sidekick. Andersens Jens ville ikke blitt halvparten så morsom uten Beraneks Jonas. Eller omvendt. Hvor gode de enn er hver for seg, er dynamikken på sitt sterkeste når duoen samarbeider, og enten de trekker i samme retning (som i sin eminente Stein Erik Hagen-parodi) eller i hver sin (kostelig i innslaget der Lene Marlin møter Kåre Conradi på scenen), gjør de hverandre bedre.
TVERRSNITT AV NORGE
Andersens elleville multipersonligheter balanseres av Beraneks vekselvis tilbakeholdne og rabiate utlegninger. Det er heller ingen tvil om at sistnevntes deltakelse hever det musikalske nivået betydelig. Disse karene tør stille på scenen med sjumanns orkester og nikvinners kor den samme uka som «Jesus Christ Superstar» har premiere fem minutters gange unna.
Det tekstlige nivået er jevnt høyt. Som i tidligere show, og som i nevnte «Hallo…» veksler vår dynamiske duo ubesværet mellom parodier fra det politiske Norge, TV-Norge og Kultur-Norge for øvrig. De to siste miljøene portretteres med adskillig mer varme enn det førstnevnte, slik det bør være i et valgår.

Premiere var på Latter 02.09.09.