Mars 2017: Escape the Universe

«Escape the Universe». By Proxy/Black Box Teater. Av og med: Anders Firing Aardal, Matias Askvik, Marthe Sofie Løkeland Eide, David Jensen, Ylva Owren og Heiki Riipinen. Regi: Kompaniet i fellesskap.

KOMMENTAR: Scenekunst som sosial sammenkomst.

IKKE TERNING.

Rundt leirbålet

Det en får ut av «Escape the Universe», er det en selv er villig til å legge inn.

TEATER: «Escape the Universe» er scenekunst som sosial happening. Det serveres punsj og det serveres kake. Skuespillerne tar imot tilskuernes yttertøy, og deler ut redningsvester, som skal brukes som sitteputer på gulvet, i retur.

Undergangsbevissthet                                

Katastrofen det skal handle om er for stor for redningsvester. Det er snakk om solens død og universets undergang. Den apokalyptiske bevisstheten ligger i og under alt det som skjer i «Escape the Universe». Kunstnerne, med bakgrunn fra utdanning som skuespillere og scenografer på Akademi for Scenekunst i Fredrikstad (og med slektskap til andre kunstnere utdannet samme sted) kaller «Escape the Universe» for «et poetisk tilfluktsrom, et rom hvor vitenskap, fantasi og fiksjon blander seg fritt». Underveis viser det seg mest å være et rom for astrofysikk, livsfilosofi og ablegøyer. Utøverne opptrer som vertskap. De styrer begivenhetenes gang, leder aktiviteter og forflytninger og legger rammene for egen aktivitet og interaktivitet. I en del av opplevelsen spiller de rollespill, løst definerte roller, i en annen forteller de korte fortellinger, anekdotiske historier som godt kan være autentiske. I en del fungerer fire av dem som illustrasjoner til en tekst Ylva Owren skriver inn i en projeksjon, en tekst der menneskeheten sammenlignes med stjernene i galaksene. «Vi består av de samme atomene og partiklene som stjernene i galaksene og furutrærne på fjellet.» I en del forsøker skuespiller Anders Firing Aardal å få svar på spørsmål om fri vilje fra en kundeservice-telefon - betjent av flere av skuespillerkollegene.

Interaktivt

«Escape the Universe» er ikke en teaterforestilling styrt av en fortelling, heller ikke av flere fortellinger. Undertegnede vil nøle med å kalle det en «forestilling». Det er nok bedre å si at det er en løst strukturert fellesopplevelse, en samlende situasjon, med noen felles stasjoner og med mange nok åpne flater til at de enkelte publikummere selv må avgjøre hva og hvor mye de vil ha ut av opplevelsen. Det avhenger av hva en selv legger inn, av tanker og av vilje til å delta. Verk Produksjoner ser ut til å være en inspirasjonskilde.

Som i By Proxys første oppsetning, «Stop Being Poor», er tilskuerne også med på å prege scenografien. Sponplatene vi i første del av «Escape the Universe» sitter på, blir til underlag for tilskuerskapte krittegninger i andre del. Deretter skal vi sette oss ned på ny, i det som i første del var utøvernes område. Dette er også en minglemetode, for brått sitter vi sammen med andre enn dem vi først satt med, før utøverne løfter opp platene som nye vegger. Et nytt univers eller en forlengelse av det første? Både og.

Når det kunstneriske programmet er over, inviteres publikum til å bli igjen, for å mingle videre.

Premieren var 29. mars 2017, på Black Box Teater.