Oktober 2015: Solaris korrigert

«Solaris Korrigert». Det Norske Teatret. Av Øyvind Rimbereid, bearbeidet av Ane Dahl Torp (tekst), og Sjur Miljeteig (musikk). Med: Ane Dahl Torp og Sjur Miljeteig (musikk). Regi: Peer Perez Øian.

Poetisk sci-fi-teater.

TERNING: FEM

Fascinerende framtidsfabel

Framtida er kommet. Den finnes på hovedscenen på Det Norske Teatret.

TEATER: Året er 2480. Stedet er Stavgersand, et sammensmeltet Stavanger og Sandnes, og kanskje vel så det, i et Norge (Regio Norwg-West) og en verden som er drastisk forandret av miljøødeleggelser og teknologiske nyvinninger. Aig - som betyr jeg, og som spilles av Ane Dahl Torp - forteller om sitt liv.

Nordsjønorsk

Språket tilhører Rimbereid. Vi kan kalle det nordsjønorsk, et tenkt framtidsnorsk med klang av norrønt, et konglomerat av ord, stavelser og grammatikk fra Stavanger og Storbritannia. Det går forbløffende raskt å venne seg til det, og når deler av teksten etter hvert projiseres i scenografien, oppleves det som overflødig. Skjønt, det kan nok være nyttig for flere tilskuere å gjøre som undertegnede, og lese diktet før teaterbesøket, for å gå raskere inn i språkforståelsen enn en ellers ville ha gjort. Teksten er forkortet, og til dels stokket om, med en klarere og mer teatral dramaturgi som resultat. Solaris, «den nyast og best mirror-vorld», et tilfluktssted under jordens overflate som Aig og Aigs naboer skal flytte til, introduseres allerede i den innledende tekstbolken, til og med før Ane Dahl Torp er kommet til syne.

Bør vi kalle «Solaris Korrigert» en dystopi? Ikke helt. Samfunnsvisjonen er pessimistisk, men fortelleren er et menneske som bidrar, et menneske som bryr seg, et menneske som gjør det beste ut av vilkårene som de er. Ane Dahl Torp spiller Aig med en godlynt selvironi, en undringsfylt respekt og omsorg for sine omgivelser.

Futurisme

Som Aig framstår Torp som en androgyn skikkelse, med stramt tilbakestrøket hår og en løstsittende overall som kostyme. Hun bruker maskuline gester. Skuldrene spennes vidt for at hun skal framstå som bredskuldret. Armene holder hun enten strakt eller i skarpkantede vinkler. Hofter og lår stiver hun av. Hennes digitale dobbeltgjenger er mer mannlig enn kvinnelig. I programmet omtaler Peer Perez Øian Aig som «han», men kjønnsidentiteten er ikke selvfølgelig. I diktet er den ikke presisert, skjønt forfatteren er mann, kjæresten som omtales kvinne, og Aigs yrke er som robotoperatør (eller -ingeniør), med rørarbeider som spesialitet.

Forestillingen videreutvikler de visuelle bilder Rimbereids tekst skaper. Scenograf og kostymedesigner Unni Walstad, lysdesigner Kyrre Heldal Karlsen og videodesigner Roger Gihlemoen er alle kreditert som ansvarlige for «visuelt konsept», og at de har samarbeidet tett er åpenbart i resultatet. Særlig viser samspillet mellom Karlsens lyssetting og Gihlemoens ofte 3D-nære videokulisser hvor viktig teknologi er for «Solaris»-miljøet og handlingen. Sjur Miljeteigs musikk har også noe futuristisk over seg, i en fusjon av digitalt og analogt, myke klanger og harde teknologiske lyder, dels rytmisk meditativ forutsigbarhet og dels stadig foranderlig melodi.

Uttrykket er til tider drømmeaktig, men «Solaris Korrigert» er ikke surrealistisk. Til det er her for mye av en indre logikk.

Premieren var på Det Norske Teatret 16. oktober 2015.