August 2010: Ibsenmaskin

«Ibsenmaskin» av Sebastian Hartmann fritt etter Ibsen, Nationaltheatret. Med: Kjersti Botn Sandal, Kai Remlov, Anneke von der Lippe, Henrik Rafaelsen m.fl. Regi: Sebastian Hartmann. Spesialkomponert musikk av: Steve Binetti.
Ibsen på maks volum.

Maksi-maskin

Ibsen var hard psykologisk realist. Sebastian Hartmann har gjort ham til overdådig emosjonell surrealist. Stort sett med hell.

TEATER: Osvald fra «Gengangere» (en nyanserik Kjersti Botn Sandal) sliter seg hjem til Norge fra Paris, dødssyk og desperat. Underveis tenker han gjennom livet sitt. Realitet, minnebilder og fantasifragmenter veves sammen. Hva som er hva, er det opp til den enkelte tilskuer å tolke.
Mye og mer
Regissør Sebastian Hartmann er en av Europas mest omtalte og opphaussede teaterskapere. Undertegnede har aldri vært blant de største tilhengerne: Jeg mener han altfor ofte tyr til effektmakeri for effektenes egen skyld. Ikke så i «Ibsenmaskin». Også her er virkemidlene tragikomiske, hysteriske, ustoppelig mange og overdådige. Men de aller, aller fleste av dem har en narrativ hensikt og fordi rammehistorien er så sterk og klar, er det lettere å finne forsvar for digresjonene.
Når liv og død skal konsentreres til et par timer teater, har hysteri sin naturlige plass, tragikomikk likeså. Og vil ikke ethvert liv virke overlesset, motsetningsfylt og tvetydig i så destillert versjon?
Ibsen-motiver
I «Ibsenmaskin» har Hartmann mer eller mindre opptrådt som DJ: Han har samplet bruddstykker fra flere av Ibsens dramaer Steve Binettis musikk, teaterlek og sin egen tekst. Ibsens tekst er det ikke mye igjen av, vi kjenner igjen Ibsens motivkretser i større grad enn hans ord. Livsløgnen. Sviket mot barnet. Forventningene som ikke kan eller ikke skal innfris. Avkledningen, ydmykelsen, utstøtelsen. Og til sist: Døden som utvei.
Hovedproblemet er, slik det gjerne er hos Hartmann, en uvilje mot å sette punktum. En evig trang til å fylle på med mer, og mer, og enda litt mer. Men et samlet åtteskuespillers ensemble holder det hele sammen. De gir virkemidlene dybde og sørger for at «Ibsenmaskin» blir effektfull i ordets mest positive forstand.

Premiere var i Oslo 26.08.2010. «Ibsenmaskin» var åpningsforestilling for Ibsenfestivalen 2010.