November 2016: Orlando

«Orlando». Rogaland Teater. Av: Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs etter Virginia Woolf. Med: Nina Ellen Ødegård, Even Stormoen, Anders Dale, Øystein Martinsen, Kamilla Grønli Hartvig, Trygve Stakkeland, Erlend Auestad Danielsen og Cassandra Loo. Regi: Sigrid Strøm Reibo.

KOMMENTAR: I evig forvandling og evig interessant.

TERNING: FEM

Et eget rom

Rogaland Teaters «Orlando» er ofte litterær, men aldri bokstavelig.

TEATER: «Orlando» fråtser i metaforer, allegorier, assosiasjoner og tankesprang. Teaterforestillingen bygger sitt eget lille univers - vi kan godt kalle det et rom for seg selv - og i dette rommet gir den oss en samling små og store svar på det enorme spørsmålet om hva det vil si å være menneske.

Endring og stabilitet

«Orlando» er både en hyllest til og en problematisering av menneskets evne til forvandling. Samtidig er det en hyllest til og en problematisering av menneskets bestandighet. Dette kan lyde som en selvmotsigelse, men er det ikke, det er en stadfestelse av den kompleksitet som finnes i personen Orlando, i romanen «Orlando» og teaterforestillingen «Orlando». Forestillingen forstår og formidler motsetninger, og forestillingen forstår og formidler sammenhenger.

At endring og stabilitet sammenstilles gjelder ikke bare i beskrivelsen av Orlandos livsløp, men også i miljøbeskrivelsene. Even Stormoens rojale rollegalleri er en stilhistorie i seg selv, en guide til tidsepoker og til livsbetingelser i gradvis utvikling. Som sju engelske regenter - utvalgte monarker fra Elizabeth I til Elizabeth II, tre kvinner og fire menn - blir Stormoen et symbol på Storbritannia i kontinuitet og forandring. Jeg sier sju regenter, og rollelisten sier sju, men hans tolkning av Elizabeth I, den såkalte jomfrudronningen, trekker en linje til en åttende av øyrikets overhoder, Henrik VIII. Den glupske lidderligheten hun spilles med gjør henne til et slags dobbeltportrett av seg selv og ham, som var hennes far.

Åpenhet

Som Orlando portretterer Nina Ellen Ødegård et tilpasningsvillig, utforskende og åpent menneske. Orlando viser tvil og undring, og Orlando viser aksept. Orlando forvandles, og Orlando forblir den samme. «Du er ulik alt jeg har sett», sier den forelskede Orlando til russiske Sasja (spilt av Kamilla Grønli Hartvig), tidlig i forestillingen. Kanskje er hensikten at publikum skal tenke at Orlando er den unike. Men Orlando, som mann og som kvinne, er bare dels unik. Orlando er også dels oss alle: Ett individ med aspekter fra alle, satt sammen av natur og kultur, arv og miljø, preget av konvensjoner og samtidig i opprør mot konvensjoner. Slik blir Orlando i seg selv et eksempel (eller flere eksempler) på allmennmenneskelighet. Samtidig er Orlando en tydeliggjøring av hvor mye i et menneskeliv som avgjøres av kjønn. De restriksjoner hun på 1700-tallet møter som kvinne, blir ekstra tydelige fordi hun først har hatt større frihet som mann.

Den scenografiske løsningen (Olav Myrtvedt) kombinerer videodesign (av Boya Bøckman), referanser til kunsthistorie fra de siste 400+ år, med et fullt synlig teatermaskineri, og med DJ Trygve Stakkelands miksebord prominent plassert. Skuespillerne sminker seg og bytter parykker sittende ved speil bakerst på scenen, en prosess som blir forstørret i filmgjengivelse. At teatret skaper og at teatret bringer metaforer skal ikke kunne glemmes.

Premieren fant sted på Rogaland Teater 12. november 2016. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen 22. november.