Mars 2015: Skylight

«Skylight» Nationaltheatret. Av David Hare, oversatt av Kjetil Bang-Hansen. Med: Marte Engebrigtsen, Lasse Lindtner og Thomas Ottersen. Regi: Kjetil Bang-Hansen.

For intellekt og hjerte

Nivåer av rikdom

I «Skylight» skaper Nationaltheatret teater om klasse og av klasse.

TEATER: Kan en leve sammen om en ikke kan enes om hva i livet som er av verdi?

På ett plan er «Skylight» et samlivsdrama. På et annet, et samfunnsdrama. Det private er politisk og det politiske er privat.

Nyanser

Den noen-og-trettiårige Kyra (Marte Engebrigtsen) og den noen-og-femtiårige Tom (Lasse Lindtner) hadde en gang et forhold. Han var gift. Nå er han enkemann. De møtes igjen. Han ønsker seg en ny start, et nytt forsøk. Hva vil hun? «Skylight» er beretningen om en lang natts ferd mot morgen og nye erkjennelser for dem begge.

Teksten er kompleks og nyansert. Kjetil Bang-Hansens regi er det samme.

London-settingen, med britisk klassebevissthet og -markører, er beholdt, i tekstoversettelse og i Even Børsums scenografi. Kyra, som startet sitt yrkesliv i en av restaurantmogulen Toms spisesteder, er nå lærer i et fattigslig strøk av byen. Hennes politiske idealer står langt fra hans. Men er det egentlig deres ulike politiske verdisyn som skiller dem, eller er det spørsmål som handler om tillit, grenser, aksept og det å åpne seg for et annet menneske? Er hindrene som står i veien for dem reelle sperrer, eller er det snarere slik at den lidenskapen de føler og har følt trenger hindringer for å oppleves som så intens? Teksten åpner for ulike muligheter. Rollefigurene har, naturlig nok, ulike syn også på dette. I likhet med Hare overlater Bang-Hansen, Engebrigtsen og Lindtner vurderingen om hvem av dem som har «mest rett» til sitt publikum.

Dynamikk

Leilighetens symbolske kulde og stigende temperaturer gjenspeiler handlingsutviklingen i stykket og framstillingen av persondynamikken i forestillingen. Også i tonen de norske skuespillerne bruker seg imellom problematiseres avstand og nærhet, problematikk rundt ikke å forstå hverandre, og å forstå hverandre så altfor godt. Den er innledningsvis noe anstrengt og distansert, gradvis nærmere og mer konfliktfylt, med innslag av varme og høy intensitet. 

Scenene mellom Kyra og Edward (Thomas Ottersen), som er Toms sønn, danner en nødvendig ramme for hovedhandlingen. Edward tegnes som tilstrekkelig av en speiling og tilstrekkelig av en kontrast til sin far til å gi tilleggsforståelse til bakgrunnen.

Premieren var på Nationaltheatret, Hovedscenen, 19. mars 2015.