Oktober 2009: Nordaførr

«Nordaførr» av Jostein Kirkeby-Garstad, Kim Sørensen og Atle Halstensen, basert på Halvdan Sivertsens musikk og tekster, Nordland Teater, Bodø Kulturhus. Med: Henriette Faye-Schøll, Heidi Ruud Ellingsen, Andreas Kolstad m.fl. Regi: Pål Øverland. Musikalsk ledelse: Sissel Brean Hovind.
Havet og kjærligheten. Og så videre.
TERNING: FIRE

Både og

Halvdan Sivertsen-musikalen «Nordaførr» veksler mellom det vakre og det betydningsløse.

MUSIKAL: To temaer står særlig sentralt i «Nordaførr», slik de gjør det i Halvdan Sivertsens store viseproduksjon: Kjærlighet og tilhørighet. Det lengtes ut og det lengtes hjem, men uansett hvor man er, kan man kjenne seg hjemme når man er sammen med det mennesket man deler livet med. Sterkest er oppsetningen når den holder seg til disse temaene, svakest er den når den tar omveier og går inn i digresjoner. Det gjør den litt for ofte. Noen av avsporingene er sjarmerende og fulle av humør (som «Sverre nord i været» og cupfinaletilbakeblikket i -93), andre virker unødvendige, muligens motivert av å få med sanger forfatterne har et særlig forhold til, mer enn av at de skal passe inn i handlingen («Vi vil leve lenge, vi», «Pus har løpetid»).
Men der Halvdan Sivertsen oftest skriver om den trygge kjærligheten, den sikre, velutprøvde parkjærligheten som allerede har fått vise at den tåler vær og vind og hverdager, biter «Nordaførr»-kjærligheten mer fra seg. Rettnok er settingen en bryllupsfeiring, men vi får likevel konstante påminnelser om det ustabile i kjærligheten, om valgene som må tas på nytt og om de gangene det ikke varer. Aller best gjøres dette i symboltunge «Aldri så nær som da, så nær som nu» (med Andreas Kolstad og Maria Bock som de mest sentrale aktørene), mens den i andre scener (som for eksempel far-datterkrangelen mellom Gudmund Gulljord og Heidi Ruud Ellingsen og flere av parscenene mellom brudeparet Gulljord og Nina Bendiksen) sliter med å komme under og forbi klisjeene.
De åtte i ensemblet har alle omtrent like store roller. Tre av dem skiller seg likevel ut: Heidi Ruud Ellingsen og Henriette Faye-Schjøll framstår både som dyktigere dansere og mer kompetente sangere enn sine medspillere, mens Nordland Teater-veteranen Andreas Kolstad med små grep og nøktern mimikk får vise at han behersker skuespillerfaget.

Premiere var i Bodø Kulturhus 04.10.09.