Juni 2015: Fri

«Fri». Goksøyr & Martens i samarbeid med Nationaltheatret, Festspillene i Bergen og Dramatikkens Hus, vist ved Akershus Festning. Av: Toril Goksøyr og Camilla Martens. Med: Ane Dahl Torp, Benjamin Helstad, Kari Onstad, Live Miranda Flaten, Trine Wiggen, Eindride Eidsvold, Birgitte Larsen, Hennika Skjønberg m.fl. Regi: Toril Goksøyr og Camilla Martens.

Empatiske utsnitt.

TERNING: FEM

Det skjulte i det åpne

Livet rakner. Toril Goksøyr og Camilla Martens nøster i de løse trådene.

TEATER: Som teaterskapere har Goksøyr & Martens alltid vært opptatt av sammenbruddet. Hva som leder fram til det. Hva som skjer etter det. Hvordan det er å leve i det. Ofte knytter de det til omsorg og mangel på omsorg: Hvem tar vare på hvem? Hva skjer når omsorgspersonen er den som bryter sammen?

Mødre og døtre

I «Fri» er hovedpersonen Elin (Ane Dahl Torp), en sykemeldt sykepleier som har vært dypt deprimert i året som har gått siden hennes bror døde, og trolig også lenge før. Hennes forhold til datteren (Live Miranda Flaten), moren (Kari Onstad) og broren avdekkes gradvis gjennom samtaler i parken. Parallelt vises bruddstykker av andre menneskers liv. Hensyn, å ta eller ikke ta det, er et stikkord for det meste.

Publikum ser forestillingen fra et stillas over spilleområdet, ikke ulikt plasseringen under «OMsorg», som samme scenekunstduo skapte for Bakscenen på Nationaltheatret. Nå er vi ute, i en park, et offentlig rom der private historier spilles ut. Vi hører samtalene under oss gjennom høretelefoner, i stadig veksling mellom ulike grupper. I Elins tilfelle får vi også høre hva hun tenker og ikke deler med personene rundt.

Realisme og brudd

Goksøyr & Martens legger sine teaterforestillinger nær virkeligheten, og gir dem autentiske innslag. «Fri» er dels basert på intervjuer. Replikkene er ujålete enkle. Dramaturgien er løs. I spillet ligger vekten på normalmenneskelig kommunikasjon. Langt på vei framstår forestillingen som et utsnitt fra enkeltpersoners hverdag. Samtidig tjener bruddene med det realistiske - den styrte vekslingen mellom samtaler i øreklokkene, voice over-tankene, musikkinnslag, en sluttsekvens med såpebobler - som påminnelser om at dette er kunst. Det er skapt for å gjøre inntrykk, for å vekke refleksjoner eller følelser.

«Fri» er teater av det slag som overlater sine konklusjoner til sine tilskuere. Trådene her nøstes i, nøstes aldri fullt opp. Hva og hvor mye vi får ut av det, er i stor grad opp til oss.

Premieren fant sted i Nygårdsparken i Bergen, 30. mai, som del av Festspillene i Bergen. Anmeldelsen er skrevet ut fra Oslo-premieren 5. juni, i den gamle minnelunden ved Akershus Festning.